1 BLUBV-D Oppgaver i praksis

For at studenten skal få et så stort læringsutbytte som råd, må studenten også løse andre oppgaver i tillegg til arbeidskravene i praksis. Liste over disse oppgavene, i tillegg til oppgaver vi forventer utført av praksislærer, finner du her.

Studenten sine oppgaver	Praksisbarnehagen sine oppgaver
Delta i en samtale med styrer der du får informasjon om beredskapsplan, taushetsplikt, organisasjonsform, visjon/profil og pedagogisk grunnsyn og andre ting i barnehagen som det er viktig for deg å kjenne til.	Gjennomfør en introduksjonssamtale med studentene. Gi informasjon om det du mener er viktig at studentene kjenner til, dette kan for eksempel være beredskapsplan, taushetsløfte, organisasjonsform, profil og vikarbruk med mer.
Gjennomfør forventningssamtale (en del av veiledningsstimen) sammen med praksislærer i løpet av første praksisuke. Diskuter innhold, forventinger og krav i praksis. Del presentasjonen om deg selv som du skrev før praksis. Skriv referat fra samtalen.	Gjennomfør forventningssamtale (en del av veiledningstiden) i løpet av første praksisuke. Drøft innhold, forventinger og krav i praksis.
Før kort logg, som til dømes GLL.	Sjå gjennom studenten sin logg.
Skriv veiledningsgrunnlag før hver veiledningstime. Del med praksislærer. Vær aktiv i veiledningstimene (1,5 timer pr. student pr. uke) og skriv referat.	Gi studenten individuell veiledning i 1,5 time pr. uke. Gi veiledning i å skrive veiledningsgrunnlag. Ta medansvar for at veiledningstiden blir brukt på en god måte. Ta også initiativ til rettledende samtaler med studenten i det daglige arbeidet. Lag dokumentasjon på hvilke tema som er tatt opp i veiledning.
I veiledning og ellers, reflekter over yrkesutøvingen sammen med praksislærer. Ta utgangspunkt i erfaringer fra praksis og læringsutbyttebeskrivelsene i BLUPRA1-D.	I veiledning, og ellers, reflekter over yrkesutøvingen og rollen som pedagogisk leder sammen med studenten. Ta utgangspunkt i erfaringer fra praksis og læringsutbyttebeskrivelsene. Du og studenten skal sikre at hen kjenner til ansvarsområde og arbeidsoppgaver for pedagogisk leder. Dette gjelder også arbeid som blir gjort utenfor tiden sammen med barnegruppen. Om mulig bør studentene få følge deg i tiden som er brukt til for- og etterarbeid minst en dag.
Delta aktivt og gjør deg kjent med barnehagen sin struktur (dvs. arbeidsdeling, rutiner og regler).	Støtt studentene i å bli kjent med barnehagen sin struktur (dvs. arbeidsdeling, rutiner og regler) og med barn, personale og foresette.
Skap og delta aktivt i gode og omsorgsfulle relasjoner med barna.
Delta aktivt i barnehagen sine arbeidsoppgaver og vis initiativ og engasjement i arbeidet med barn og personale. Vis initiativ til å ta kontakt med foresatte.	Gjør personalet kjent med praksisoppgavene til studentene.
Delta i møte der praksislærar tar del.	Inkluder studentene i møte der du tar del.
Gjennomfør arbeidskravene.	Gi studentene innsikt i barnehagens og din arbeidsmåte i observasjons- og planarbeid. Veiled studenten om innholdet i den didaktiske relasjonsmodellen. Du og studenten skal sikre dere at studenten har forstått innholdet i de didaktiske kategoriene rammefaktorer, barns forutsetninger, innhold og arbeidsmåter. Dersom studenten er moden for det bør de også arbeide med de andre didaktiske kategoriene. Veiled og støtt studentene i arbeidet med gjennomføring av arbeidskrav, og med å finne relevante situasjoner og tid til dette. Gi framovermelding. Ta høyde for at studenten har rett til to forsøk på arbeidskrav. Du skal være til stede ved gjennomføring av arbeidskravene.
Saman med praksislærer skal du velge tema for fagmøte i praksis, og skrive en praksisfortelling som handler om tema.	Velg ut ett tema til fagmøte i praksis sammen med hver student til drøfting på fagmøte. Se til at studenten deler veiledningsgrunnlag med tema og en begrunnelse i MOSO. Vær aktiv i fagmøte.
Del Veiledningsgrunnlag med en praksisfortelling til fagmøte i praksis i MOSO. Les medstudentene sine veiledningsgrunnlag og praksisfortellinger.
Du skal forberede deg slik at du kan være aktiv i samtalen under fagmøte.
Alt skriftlig arbeid skal lagres i MOSO.	Gå gjennom studenten sitt arbeid i MOSO, slik at du er kjent med materiale som handler om barnehagen. Elles gi tilbakemelding på innholdet.
Skriv egenvurdering i vurderingsskjema i MOSO, før vurderingssamtalen.
Delta i vurdering med praksislærer. Midtveis og til slutt. Vurderingssamtalen skal ta utgangspunkt i vurderingsskjema i MOSO. Student og praksislærer skal signere skjema digitalt med elektronisk ID.	Vurder arbeidskravene som godkjent/ikke godkjent. Legg til rette for et eventuelt andre forsøk på arbeidskravene. Hvis du er usikker på studenten sin gjennomførelse av praksis, ta kontakt med praksiskoordinator. Studenten skal tidlig ha munnlig og skriftlig melding om dette. Se egne retningslinjer. Fyll ut vurderingsskjema i MOSO før vurderingssamtalen. Gjennomfør midtveisvurdering og sluttvurdering med studentene siste uka i praksisbolken. Vurderingssamtalen skal ta utgangspunkt i vurderingsskjema i MOSO. Praksislærer og student skal signere skjema digitalt med elektronisk ID.
Forbered deg til og delta i en samtale med styrer der du gir en tilbakemelding på hvordan du har opplevd å være i denne barnehagen.

Begrepsavklaringer

Logg

Dette er studentens dokument der han/ho dokumenterer de ulike dagene i praksis. Hvilke aktiviteter har hen vært med på, og refleksjoner rundt ulike hendelser i praksis. Hva vil studenten ta med seg videre i praksisperioden? Det er ingen formkrav til logg, og dermed heller ikke krav til lengde. Logg kan gjerne være utgangspunkt for en veiledningssamtale, og blir vedlegg til veiledningsgrunnlaget.

Veiledningsgrunnlag

Et veiledningsgrunnlag er et skriftlig notat som beskriver hva veisøker ønsker å få veiledning på. Studenten skal alltid, og i god tid, dele veiledningsgrunnlag med praksislærer før veiledningstimen. Studenten kan skrive hva hen føler vil bli utfordrende for gjennomføring av arbeidskrav, i tillegg til generelle spørsmål om arbeidet i barnehagen eller i rollen som barnehagelærer. Studenten prøver å formulere seg så konkret som råd og tar med egne tanker rundt spørsmålet. Studenten må dele refleksjoner rundt valgene sine, faglig og pedagogisk. Det er ofte nødvendig at studenten også viser til det skriftlige arbeidet sitt (for eksempel planer, logg og observasjoner), og legger disse ved veiledningsgrunnlaget.

Veiledning

«Veiledning er å forstå som en læringsprosess mellom to eller flere personer for å skape mening, ny forståelse og mulige handlingsalternativ i profesjonelle sammenhenger» (Bjerkholt, 2017, Ødegård, Nordahl og Røys, 2017, og Ulleberg og Jensen 2020).

I veiledning er det hensiktsmessig å rette oppmerksomheten mot det konstruktive og på det å finne gode løsninger, slik at studenten kan komme videre i utviklingsprosessen og bli tryggere i sin profesjonelle identitet.

Praksisveiledning er en yrkesfaglig veiledning med en student eller en studentgruppe og den tar opp:

Forhold mellom teori og praksis
Utviklinga av profesjonell identitet
Utvikling av studenten sin praksisteori

Veiledning av studenter i praksis må også knytes til læringsutbyttebeskrivelser i emneplanene. Spørsmålet om hva studenten skal lære i praksis er dermed viktig i veiledningen og for gjennomføring av læringssituasjoner i praksis. Læringsutbyttebeskrivelsene representerer en slags målformulering for veiledningen. Studenten kan i veiledning beskrive læresituasjoner de har vært i, og reflektere rundt disse med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene (Tveiten, 2019).

Veiledningen skal ha en samtaleform og være prega av oppmerksomhet i refleksjon over egne og andre sine handlinger i praksisfeltet.

Før-, under- og etterveiledning

I veiledningen før gjennomføringen av en aktivitet, lederdag med mer:

Diskutere de didaktiske planene, de ulike didaktiske kategoriene og sammenhengen mellom dem.
Avklar hvem som skal gjøre hva både før, under og etter gjennomføringen.
Gi studenten mulighet til å be omveiledning på spesielle sider ved praksisutøvelsen, for eksempel ledelse av barnegruppe og personalgruppe, bruk av stemme og kroppsspråk, o.a.
Praksislærer støtter studenten i å finne egne mål for lederdagen.

Under gjennomføring:

Praksislærer kan ha med studentens skriftlige planer for aktiviteten.
Praksislærer observerer og noterer underveis eller rett etter gjennomføringen. Husk at observasjoner kan gjøre veiledningen mer konkret og konstruktiv. Observasjonene til praksislærer kan også gi grunnlag for vurdering av studenten sitt arbeid og brukes til å dokumentere generell progresjon i praksisperioden.
Gi respons til studenten så raskt som mulig, både muntlig og skriftlig.

Etterveiledning er veiledning etter gjennomført arbeidskrav. Student og praksislærer tar utgangspunkt i studentens planer, observasjoner, og gjennomføring av arbeidskrav. Studenten skal reflektere rundt opplevelsene og erfaringene sine, og evaluere egen rolle og gjennomføring.

Etterveiledning handler om refleksjon over handling i ettertid (Mørreaunet, 2014, s. 151) og kan gjennomføres som et dialogseminar. Da tar etterveiledning utgangspunkt i opplevelser, handling og forståelse av disse og skjer på grunnlag av dokumenterte observasjoner. I individuell og felles refleksjon kan student og praksislærer identifisere det som kan bli sett på som god eller problematisk praksis og sammen bygge justert forståelse og praksis (Nissen, Kvistad, Pareliussen & Schei, 2015, s. 150).

Praksislærer sin rolle

Praksislærer skal ha et bevist og reflektert forhold til rollen som veileder, og de relasjonene hen inngår med veisøker. Hen skal og legge til rette for at veiledningen blir arena for utforsking og utøving av profesjonelt skjønn.

Veileders funksjon er også å legge til rette for at hensikten med veiledningen blir nådd, og at veiledningen slik blir god.

Noen viktige sider ved veileders funksjon som er aktuelle både når veiledning er individuell og i gruppe:

Evne til å lytte
Evne til å stille gode spørsmål
Evne til dialog
Evne til relasjonsbygging
Evne til empati
Evne til anerkjenning
Evne til å være en rollemodell
Evne til sentrering
Evne til å skille mellom sansing og tolking, påpeke det åpenbare
Evne til å utfordre
Evne til å ivareta etiske aspekt i veiledningen
Evne til å strukturere
Evne til å reflektere over egen funksjon og kompetanse

(Tveiten, 2019)

Råd i veiledningen

Det er viktig at både student og praksislærer er tålmodige. Det må være rom for forandringer
La studentene starte med små oppgaver som de er trygge på å mestre, og la de få vokse med oppgavene
Hold fokus på et trygt veiledningsmiljø
Vær godt forberedt og ha struktur og orden på veiledningen
Gi tydelige og konkrete underveismeldinger. Ta utgangspunkt i arbeidskrav og læringsutbyttebeskrivelsene
Gi veiledning på en slik måte at du støtter studentene til å være oppmerksomme, kritiske og reflekterte
Gi studentene tid til selvrefleksjon
Still tydelige krav til studenten
Prøv på best mulig måte å forstå studentens situasjon
Se til at veiledningen ikke blir opplevd som statisk
Husk humor og at du alltid kan finne noe positivt hos studenten som fortjener positiv tilbakemelding

Tilbakemelding og vurdering

Ifølge forskrift for barnehagelærerutdanningen skal praksis være veiledet og vurdert. Veiledning og vurdering av studenter i praksis er et felles ansvar for oppfølgingslærer, praksislærer og barnehageleder. Praksis skal bli vurdert til stått/ikke stått med sluttvurdering for hvert studieår. Studenten har to forsøk i praksis.

I barnehagelærerutdanningen bruker vi formativ vurderingsforståelse med mål om å utvikle studentens kompetanse. Vi legger vekt på fremovermeldinger i underveis- og sluttvurderinger av studenten.

Praksislærer skal gi studentene gode underveisvurderinger. Hvor er studenten, hvor skal hen og hvordan best mulig komme dit? En god underveisvurdering vil hjelpe studenten å lukke gapet mellom nåværende og ønsket prestasjonsnivå. Felles for konstruktive og gode underveisvurderinger:

De er rettet mot noe mottakeren kan gjøre noe med
De er ikke generelle, men handler om noe konkret

De er beskrivende

Samtidig er det viktig å stoppe opp underveis og sikre at studenten har fått med seg tilbakemeldingene slik de er ment. Det er også viktig å få studenten med i vurderingen gjennom selvrefleksjon og egenvurdering. Hvilket mål har studenten for praksis, hva vil studenten mestre, og i hvilken grad? Hvordan arbeide for å nå målet, hva er studenten god i, og hva oppleves som vanskelig? Dette må studenten kunne si noe om, og praksislærer må la dette ligge til grunn for gode veiledningssamtalar i praksisperioden.

For å sikre progresjon i praksis og i vurderingen av studenten fra første til siste studieår, skal det bli tatt utgangspunkt i arbeidskrav i praksis og læringsutbyttebeskrivelsene i emneplan for praksis når praksislærer veileder og vurderer studenten. Oppsummeringen skal tas med videre til neste praksisperiode for å sikre progresjon.

Rutine for vurdering

Vurderingen skal skje underveis i praksis som utgangspunkt for læring og utvikling, og til slutt i praksis skal studenten få en helhetlig vurdering av praksis (stått/ikke stått).
Vurderingen skal legges frem muntlig for studenten, som skal få kopi av vurderingsskjemaet. Sammen med praksislærer skriv studenten under på at informasjonen om vurderingen er gitt.
For at praksislærer skal kunne sette karakteren stått i praksis må arbeidskrava være godkjent, frammøte må være fullstendig og løpende skikkethetsvurdering må være gjort.

Vurdering av arbeidskrav

Praksislærer vurderer arbeidskravene til godkjent/ikke godkjent på skjema for vurdering og veiledning. En student som får underkjent et arbeidskrav, får et nytt forsøk på arbeidskravet. Dette må skje så fort som råd, det er av den grunn viktig at gjennomføring av arbeidskravene blir lagt til et tidspunkt som gjør det mulig å gjennomføre et andre forsøk.

Samtale med styrer

ntroduksjonssamtale

Tidlig i praksis skal styrer samle studentene til en samtale for å gi informasjon om det som er viktig å ha kjennskap til for å ha praksis i barnehagen. Dette kan for eksempel være om beredskapsplan, taushetsplikt, organisasjonsform, profil og vikarbruk.

Samtalen med styrer skal trygge studentene, slik at de våger å gi konstruktive tilbakemeldinger til styrer og praksislærer i løpet av praksis. Styrer skal være støttende for studenten og ønsker at en skal bli godt ivaretatt i praksis. Styrer kan også dele sine forventinger til studentene, gi tilbakemeldinger til studentenes forventinger til barnehagen, og stille spørsmål til studenten om hva en selv kan bidra med for å få et godt læringsutbytte i praksis.

Avslutningssamtale

Midtveis og til slutt i praksis, skal styrer ha en samtale med studentene der studenten gir tilbakemelding på hvordan en har opplevd å være i denne barnehagen. Det som kommer frem i samtalen bør styrer ta med videre til personalgruppen, slik en kan ta hensyn til tilbakemeldingene neste gang det kommer studenter i praksis. Det er viktig å avklare med studentene hva som skal videreformidles til personalet. Punkt å ta opp kan være:

Hvordan opplevde du å bli tatt imot i barnehagen?
Hvordan har du kjent deg inkludert på avdelingen/ i barnehagen? Hva har du selv gjort for å bli inkludert?
hvordan har du hatt det i praksis?
Hvordan har du opplevd Veiledningssituasjonen? Har du tatt opp saker du har spørsmål om, og gitt konstruktive tilbakemeldinger til praksislærer?
Har du fått tilstrekkelig veiledning, og har du fått tid og rom til å utføre arbeidskravene?
Hva læringsutbytte har du hatt i praksis?
Midtveis: Er det noe du skulle ønske vi kunne gjøre annerledes i neste praksisperiode? Hva bør vi holde frem med, endre på, og hva kan du bidra med for å få til dette?

Progresjon