2 BLUBV Arbeidskrav

Barn og estetiske opplevelser

Estetisk praksis:

Vi trenger en forståelse av at barns tenkning og læring er tett forbundet med kroppen og sansene, følelsene og fornemmelsene deres. (Kjær,2018, s.41).

Sanselige inntrykk eller skapende uttrykk

Kunstfenomener eller hverdagsfenomener

Erkjennelse og læring basert på sansing og følelser

(Kjær, 2018, s.23)

Innholdet i første praksisbolk er hentet fra BLUKKK30

Forventet kompetanse

Studieplanen sier: ""Når studentane er i praksis er dei i ein opplæringssituasjon. Det er praksislærar som har ansvar for å rettleie slik at studenten kan nå læringsutbytta i løpet av praksisperioden. Det er progresjon i praksisopplæringa. Det vil seie at arbeidskrava vert meir komplekse og i vurderinga av studenten vil det bli kravd stadig meir utover i studiet. Det blir forventa forventa at studenten viser progresjon, og at studenten har kompetansen som er forventa i første studieår når han tek til på andre studieår, og så vidare."

Forventet kompetanse 3. semester:

Studenten evner å skaffe seg oversikt over barnegruppen og personalet
Studenten evner å skaffe seg oversikt over barnehagens struktur og tar ansvar på leiderdagene
Studenten viser ei begynnende evne til å kunne veilede personalet i formelle og uformelle aktiviteter
Studenten viser at han er en reflektert pedagogisk leder og fagperson
Studenten viser utvikling i arbeidet ved å bruke en didaktisk modell. I veiledning skal student og praksislærer forsikre seg om at studenten har forstått innholdet i de didaktiske kategoriene overordet mål, mål, rammefaktorer, innhold og arbeidsmåte
Studenten viser evne til å dokumentere arbeidet

*Studenten har to forsøk på arbeidskrav.

Barn og estetiske opplevelser

Studenten skal lede minst en gruppeaktivitet som kan gi barna estetiske opplevelser gjennom kreative prosesser.

Tenk deg at du har barn i gruppen som ikke forstår norsk. Du skal planlegge aktiviteten slik at alle kan få en estetisk opplevelse. Ta også hensyn til at det kan være ulike kulturer som møtes. (Dette skal du gjøre, uavhengig av hvem som er i gruppen din.)
I planleggingen skal du ta utgangspunkt i interessene til barna. Du skal observere barnegruppen, og bruke observasjonene i planleggingsarbeidet.
Du skal bruke en didaktisk modell i arbeidet. Du og praksislærar skal forsikre dere om at du har forstått innholdet i de didaktiske kategoriene overordna mål, mål, rammefaktorer, innhold og arbeidsmåte. Studenten skal ha noe innhold i alle didaktiske kategorier.
Studenten skal forsikre seg om at det er medvirkning fra ansatte.
Ta utgangspunkt i pensumlitteratur fra BLUKKK30, barnehagens årsplan og rammeplan for barnehagen.
Ta ansvar for at det blir tatt bilder under gjennomføringen og at disse blir behandlet på riktig måte.

Du skal bruke bilder fra aktiviteten i arbeidskravet etter praksis. Det er en forutsetning at studenten har skriftlig samtykke til fotografering og lov til bruke bildene i sammenheng med studentens obligatoriske etterarbeid. Jf. personopplysingsloven og åndsverksloven.

Vurderingskriterier

For å få godkjent arbeidskravet:

Studenten får medvirkning fra personalet i planleggingsarbeidet.
Studenten observerer i alle fasene. Observasjonene viser interessene og forutsetningene i barnegruppen, og har et realistisk bilde av egne prestasjoner.
Studenten bruker en didaktisk modell. Studenten har forstått innholdet i kategoriene: overordna mål, mål, rammefaktorer, innhold og arbeidsmåter. Studenten tar også med innhold i de andre kategoriene.
Aktiviteten er forankret i barnehagens styringsdokument og pensumlitteratur fra BLUKKK30.
Studenten er trygg i lederrollen og leder barnegruppen gjennom kreative prosesser og tilrettelegger for å skape estetiske opplevelser.
Aktiviteten kan gjennomføres uten verbalspråk.
Studenten tar hensyn til barnas ulike forutsetninger og bakgrunner i planlegging og gjennomføring.
I vurderingen reflekterer studenten over egen lederrolle og teori blir knyttet til praksiserfaringene.
Studenten skaper relasjoner som er preget av omsorg, innlevelse og anerkjennelse for alle barna.
Studenten greier å holde på oppmerksomheten til barna og motiverer til gjennomføring av aktiviteten.

Samtykkeerklæring

Du finner samtykkeerklæring bilde-video i praksis her.

Arbeidskrav etter praksis

Presentasjon av “Den estetiske opplevelsen”

Oppgave:
Hver enkelt student skal lage en digital fortelling fra gjennomføringen av «Den estetiske opplevielsen» i praksis. Den digitale fortellingen skal inneholde bilder fra gjennomføringen. Formålet er å presentere den estetiske opplevelsen for de som ikke var der. Se informasjon om digital fortelling i Canvasemne BLUKKK30.

I tillegg skal hver student presentere forarbeid og refleksjoner knyttet til gjennomføringen av «Den estetiske opplevelsen». Dette skal formidles gjennom en Power Point-presentasjon. Det må knyttes teori fra pensum fra BLUKKK til refleksjonen.

Hver student skal også være responsgruppe for en medstudent. I responsen skal du gi konstruktive tilbakemeldinger. Eksempel: Var det noe som overrasket deg positivt? Var det noe du savnet i presentasjonen? Dette skal være respons på innhold og gjennomføring
av presentasjonen. Hver student får også e muntlig tilbakemelding fra en faglærer.

Informasjon om digital forteljing finner du Canvasemne BLUKKK30, og mer her.

Lederdager

Studenten skal planlegge, gjennomføre og vurdere minimum to lederdager med utgangspunkt i barnehagens dagsrytme og overordnede planer.

På forhånd skal studenten lage et mål om egen lederrolle. For å finne et godt mål bør studenten tenke over hva som vil føles ekstra krevende. Målene skal ikke være identiske med målene fra første studieår.
Fullstendig dagsplan for den første lederdagen skal deles med praksislærer i MOSO. Praksislærer gir veiledning på planen i forkant. Planen skal gjøres kjent for medarbeiderne på avdelingen/basen i god tid før gjennomføring. Studenten skal avklare roller, forventninger og oppgaver med personalet.
Til andre lederdag skal studenten lage en oversikt over dagen med bakgrunn i barnehagens dagsrytme, vaktplan og ukeplan. Denne oversikten blir delt med praksislærer og presentert muntlig for ansatte før gjennomføring. Studenten skal avklare roller, forventninger og oppgaver med personalet.
I tillegg i andre lederdag, skal studenten lage en plan for en hverdagssituasjon (garderobe-, måltid-, eller stellesituasjon) med utgangspunkt i en didaktisk modell .
I gjennomføringen av lederdagen skal studenten spesielt vise at han har god oversikt over rutiner, dagsrytme og arbeidsdeling.
Studenten skal vise at han leder barna trygt i formelle og uformelle aktiviteter, og viser progresjon i ledelse av medarbeidere.
I etterkant skal studenten skrive en kort vurdering av gjennomføringen og av seg selv som leder (ca.200-300 ord). Del med praksislærer.
Studenten kan ha lederdager samtidig med gjennomføring av den estetiske opplevelsen.

Vurderingskriterier første lederdag

For å få godkjent arbeidskravet:

Studenten hadde laget et mål som var realistisk, og samtidig tilstrekkelig utfordrende.
Innholdet i lederdagen var tilpasset barnehagens planer. Studenten viste god oversikt over barnehagens struktur.
Studenten laget fullstendig dagsplan.
Studenten delte planen med praksislærer etter avtale.
Planen ble kunngjort for medarbeiderne, dagen før. Roller, forventninger og oppgaver ble avklart.
Forandringer i planen er ble begrunnet faglig både muntlig der og da, og i vurderingen etterpå.
Studenten viste oversikt over barnegruppen og skapte gode relasjoner og viste omsorg.
Studenten var en god rollemodell.
Studenten viste oversikt på struktur og arbeidsoppgavene. Påpekte mangler på en god måte.
Studenten viste progresjon i ledelse av medarbeidere og ledet barn i uformelle og formelle aktiviteter.
Løste situasjonene som oppstod i samarbeid med personalet.
Møtte foresatte i hente/bringe situasjonene og tok initiativ til samtale.
Studenten tok veiledning på en god måte.
Refleksjoner om egen rolleutøvelse ble delt med praksislærer.

Vurderingskriterier andre lederdag

For å få godkjent arbeidskravet.

Studenten hadde laget et mål som var realistisk, og samtidig tilstrekkelig utfordrende.
Innholdet i lederdagen var tilpasset barnehagens planer. Studenten hadde god oversikt over barnehagens struktur.
Didaktisk plan for en hverdagssituasjon ble delt med praksislærer.
Oversikt over dagen ble delt med praksislærer etter avtale.
Oversikt over dagen ble presentert muntlig for personalet. Roller, forventinger og oppgaver ble avklart.
Studenten viste oversikt over barnegruppen og skapte gode relasjoner og viste omsorg.
Studenten viste oversikt på strukturen og arbeidsoppgavene. Påpekte mangler på en god måte.
Studenten viste progresjon i ledelse av medarbeidere og ledet barn i uformelle og formelle aktiviteter.
Løste situasjonene som oppsod i samarbeid med personalet.
Studenten var en god rollemodell.
Forandringer i planen ble begrunnet faglig og viste i egenvurderingen.
Møtte foresatte i hente/bringe situasjonene og tok initiativ til samtale.
Studenten mottok veiledning på en god måte.
Refleksjoner om egen rolleutøvelse ble delt med praksislærer.

Begrepsavklaringer

Didaktisk planlegging

Didaktisk planlegging:

Den didaktiske relasjonsmodellen

Den didaktiske relasjonsmodellen bygger på et prosessorientert syn på læring, der læring foregår i et samspill mellom lærer, barn og stoff. Modellen viser at de ulike didaktiske kategoriene står i et direkte og dialektisk forhold til hverandre, der ingen kategori i prinsippet kommer før den andre. Modellen er en god illustrasjon av det komplekse samspillet som foregår i en pedagogisk virksomhet. Alle de didaktiske kategoriene påvirker hverandre i et dynamisk samspill. Den gir imidlertid lite konkret hjelp med tanke på hvor man kan begynne og slutte, eller hvilke forhold som særlig må sees i sammenheng når man skal planlegge pedagogisk virksomhet. Dette blir opp til den enkelte pedagog å velge ut fra den situasjon han eller hun befinner seg i, og de mål han eller hun har arbeidet med. (Gunnestad, 2019, s. 129)

Didaktisk modell

Den didaktiske relasjonsmodellen fra Rønning 1996.

Forklaringene av de didaktiske kategoriene er utarbeidet av Hilde Muren.

Overordna mål/formål.

Overordna mål med utgangspunkt i barnehagelov og/eller rammeplan. Det er langsiktige mål som peker mot noe vi vil oppnå langt der fremme. Disse målene kan ikke bli oppnådd i en konkret situasjon eller aktivitet, men er en verdimessig ramme for alle her-og-nå-målene (Håberg, 2016; Nome et al., 2021)

Mål (didaktisk intensjon)

Didaktisk intensjon - hva vil du med aktiviteten, situasjonen eller arbeidet? Mål kan være en beskrivelse av en ønsket tilstand etter at vi har gjennomført en eller flere pedagogiske aktiviteter (resultat læring) eller av hva som skal vektlegges underveis (prosess, opplevinger). Ofte formulerer vi mål som tar vare på både prosess og produkt og læring. (Nome et al., 2021, s. 88) Mål kan også bli forstått som en begrunnelse, som svar på hvorfor vi planlegger aktiviteten.

Innhold

Innholdet er selve substansen i barnehagen og didaktikken sitt “hva”. Under denne kategorien må du konkretisere hvilket innhold du ønsker at barna skal møte. Det kan for eksempel være kulturstoff, holdninger, kunnskaper, opplevelser, aktiviteter (Gunnestad, 2019; Håberg, 2016).

Rammefaktorer

Rammefaktorer er ulike forhold som kan stimulere eller begrense barns og ansattes muligheter i og rundt barnehagen. Det kan handle om hvor lang tid, hvilke rom og hvilke materiell og utstyr som er tilgjengelig. Vi beregner m.a. antall barn og ansatte som en rammefaktor mens alder, erfaring og kompetanse regnes som en menneskelig forutsetning.

Barnas og personalets forutsetninger

Menneskelige forutsetninger handler om individet som kunnskap, ferdigheter og holdninger, om følelser, kroppslige erfaringer, tanker, meininger, ønske og behov, egenskaper, temperament og motivasjon. Disse er preget av sosiale og kulturelle forutsetninger knyttet til kulturarv, nærmiljø og lokalkultur som barn og personalet tar med seg inn i barnehagen. (Nome et al., 2021, s97ff) I didaktisk planlegging vil både barnas og personalets forutsetninger være viktige å ta hensyn til (Håberg, 2016).

Vurdering

Vurdering handler i denne sammenhengen om å reflektere over gjennomført prosess og oppnådd resultat. Har vi nådd målene? Hvor godt traff innholdet og arbeidsmåtene? Hva har barna og personalet lært av det vi har gjort. Hva er lurt å gjøre neste gang vi skal gjøre noe lignende? Når en skal vurdere noe er det viktig å tenke over hvilken type dokumentasjon som skal brukes i gjennomføringen av aktiviteten. Dette kan være observasjon, løpende protokoll, logg, bilder osb. (Gunnestad, 2019; Håberg, 216) Evaluering er et begrep som oftest brukes som synonym for vurdering, men som også kan bli forstått som vurdering av prosesser fremfor vurdering av produkt. (Nome et al., 2021, s.122 ff; Tiller, u.d.)

Arbeidsmåter

Mens innhold er det en aktivitet skal handle om, er arbeidsmåter hvordan vi praktisk vil gå frem for å få aktiviteten til å handle om det vi ønsker den skal handle om. Arbeidsmåter kan beskrives som den spesifikke fremgangsmåten i en aktivitet og som den mer generelle formen for samværet, samhold eller væremåte. Valg av arbeidsmåte kan bli forstått som aktiviteten sitt "hvordan". Det kan for eksempel handle om tilrettelegging, selve arbeidsmetodene og organisering av både sosialt og fysisk miljø (Gunnestad, 219, Håberg, 2016).

Kilder:

Gunnestad, A. (2019).Didaktikk for barnehagelærere. En innføring (2. utg.). Universitetsforlaget.

Håberg, L. I. (2016). Kvardagslivets didaktikk i barnehagen: Ansvar og arbeidsfordeling . Universitetsforlaget.

Nome, D. Ø., Spieler, K. S. & Rønning, G. S. (2021). Frå rammeplan til digital praksis i barnehagen (1. utg.). Cappelen Damm Akademisk

Tiller, T (u.d.). Verktøy for læring. http://kurs.helsekompetanse.no/hverdagsrehabilitering/51497Verktøy for læring

Eksempel på en dagsplan

Her kan du klikke og se dokumentet.


Creator	Elisabeth Welle
Title	Elisabeth Welle; Leiardag 16. april
Type	Plan
Date created	2024-03-14 13:38:03
Topic	BLUPRA2
Attachment
Interaction	0

Dag og dato for leiardag:

Tysdag 16 april 2024

Studentens navn:

Elisabeth Welle

Gruppe/base/avdeling:

Småtrolla 0-3 år

Tal på barn::

14. 6 stk fødd 2022, 5 stk fødd 2021, 3 stk fødd 2020

Navn og vakter for personalet:

: TV1- 07.15- 14.15: Gunn (ass)

TV2: 08.00-15.00 Kirsti (ped)

SV1: 08.30-16.30 Gunnar (ass)

SV2:09.30 - 16.45: Hanne (ped)

Leiardag:

Skriv litt om innhaldet: (Er det tur? er det noko særskilt som skal skje?)

Tysdagar disponerer vi kjøkkenet. I dag bakar vi grove rundstykker til lunsj, som vi et med hardkokte egg. Ellers ein vanleg dag.

KL. 07.00 - 08.00

Kva/Hva?:

07. 15 Barnehagen opnar

Ta i mot barna som kjem

Sette rundstykkedeig når det har komt nokre barn

Dekke på frukostbordet

Kven/Hvem?: Gunn

Korleis/Hvordan?:

• Opne basen. Rydd på plass slik at det er klart til at barna kan starte leiken når dei kjem.

Tøm oppvask maskina- sett klar koppar til frukost.

- ta med utstyr og ingerdienser inn på avdelinga til å sette deig

• Ta i mot barna etter kvart som dei kjem. Ta deg tid til ein liten prat med foreldra.

- Registrer dei i Appen

- når dei første har komt sett rundstykke deiga samn med barna, la barna få hjelpe til å helle mv.

Sei kva ingrediensane heiter etterkvart som du tømmer dei i deigen, kva er å elte mv

Kvifor/Hvorfor?:

-Det skal vere ryddig og ei god og roleg atmosfære når borna kjem.

- barn og foreldre skal oppleve å bli sett og føle at dei er velkomne.

Språkstimulering- la barna få lære nye ord.

(klikk deg inn på dokumentet for å sjå heile planen.)

Om lederdager

Lederdager er et arbeidskrav og studenten har to forsøk på arbeidskrav. Praksislærer skal være til stede under gjennomføringen av lederdager for å veilede underveis og for å vurdere til godkjent/ikke godkjent. Hvis praksislærer ikke kan være til stede, skal en annen pedagog ha ansvaret.

Student og praksislærer avtaler tidspunkt for gjennomføring av lederdager senest første praksisuke. Studenten skal dele planen for lederdagen til veiledning med praksislærer, før gjennomføring. Veiledning før hver lederdag skal være rettet mot lederdagen og rollen som pedagogisk leder. For å sikre selvutvikling skal studenten velge et område i rollen som leder som han vil arbeide konkret med i gjennomføringen av lederdagen. Når han har valgt område, skal han formulere et mål som han ønsker å nå i gjennomføringen. Med grunnlag i veiledning justerer studenten planen før gjennomføring. Studenten skal ta i bruk didaktisk og faglig kompetanse i arbeidet. Gjennom dialog skal studenten gjøre planen kjent for personalet. Det er viktig å klargjøre roller og forventninger til hverandre. Slik kan både student og personalet skaffe seg en oversikt over oppgavene som den enkelte har.

I planen for lederdagen må studenten inkludere både hverdagssituasjoner (for eksempel lek og garderobesituasjon) og styrte aktiviteter (for eksempel samlingsstund). I gjennomføringen skal studenten hvert år vise at han har oversikt over barne- og personalgruppen, at barna har det trygt, og at han kan skape gode og omsorgsfulle relasjoner til barna. Gjennomføring av lederdagen skal danne grunnlag for refleksjon over egen ledelse. Studenten skal dele en vurdering av seg selv som leder og gjennomføringen av lederdagen (ca. 200-300 ord) med praksislærer før neste veiledning.

I arbeidskravene finner en antall lederdager som skal gjennomføres hvert studieår. Dette er et minimumstall. Vi oppfordrer om at studentene kan gjennomføre flere lederdager hvis det er mulig, eller hvis praksislærer vurderer det som nødvendig. Studenten følger avdelingens planer for dagen. Forventingene studenten blir møtt med i forhold til lederdagen må tilpasses hvor studenten er i studieløpet.

Progresjon lederdager

Første semester

Studentene har ikke lederdag som arbeidskrav, men skal observere overgangs- og rutinesituasjoner i barnehagen. Dette er en del av kartleggingen studentene gjør før gjennomføring av lederdager i andre semester.

Andre semester

Studenten skal lage en fullstendig skriftlig dagsplan for begge lederdagene. Planen skal inneholde tid, hvem, hva, hvorfor og hvordan. I gjennomføringen av lederdagen skal studenten vise at han har en begynnende oversikt over rutiner, dagsrytme og arbeidsdeling og kan skape gode relasjoner til barna.

Tredje semester

Studenten skal lage en fullstendig skriftlig dagsplan for første lederdag. Innholdet skal ta utgangspunkt i barnehagens dagsrytme og overordnende planer. I gjennomføringen av lederdagen skal studenten vise spesielt at han har god oversikt over rutiner, dagsrytme og arbeidsdeling. I tillegg til at han kan lede barn trygt i formelle og uformelle aktiviteter, og vise progresjon i ledelse av medarbeidere.

Andre lederdag

Det er ikke et krav at studentene lager en fullstendig dagsplan, men en oversikt over dagen med bakgrunn i barnehagens dagsrytme, vaktplan og ukeplan. Denne oversikten blir delt med praksislærer og kommunisert muntlig for personalet på avdelingen. Dialog med alle medarbeiderene er spesielt viktig når de ikke følger en detaljert skriftlig dagsplan.

I tredje semester skal studenten, med utgangspunkt i en didaktisk modell, skrive en plan for en hverdagssituasjon (garderobe-, måltid-, eller stellesituasjon) for hver lederdag.

Fjerde semester

Lederdager bør gjennomføres med grunnbemanning. Praksislærer vurderer om dette er forsvarlig.

Femte semester

Studenten bør skaffe seg oversikt over avdelingens struktur og rutiner, som en kartlegging til lederdager sjette semester.

Sjette semester

Lederdagene skal gjennomføres med grunnbemanning. Det er praksislærers ansvar å bestemme hvem og hvor mange av grunnbemanningen som ikke skal være tilstede, og gi de andre arbeidsoppgaver. Dette er ønskelig for å gi studenten noe mer realistisk bilde av barnehagehverdagen. I gjennomføringen sjette semester skal studenten ha fokus på ledelse av barn i formelle og uformelle aktiviteter, ledelse av medarbeidere og ledelse av utviklingsarbeid på avdelingen.

Progresjon