2 BLUBV Tilbakemelding og vurdering av praksis

I følgje forskrift for barnehagelærerutdanningen skal praksis vere rettleia og vurdert. Rettleiing og vurdering av studentar i praksis er eit felles ansvar for faglærar, praksislærar og barnehageleiar. Praksis skal bli vurdert til stått/ikkje stått med ei avsluttande vurdering for kvart studieår. Studenten har to forsøk i praksis.

I barnehagelærarutdanninga nytter vi formativ vurderingsforståing med mål om å utvikle studenten sin kompetanse. Vi legg vekt på framovermeldingar i undervegs- og sluttvurderingar av studenten.

Praksislærar skal gje studentane gode undervegsvurderingar. Kvar er studenten, kvar skal han og korleis best mogleg komme dit? Ei god undervegsvurdering vil hjelpe studenten til å lukke gapet mellom noverande og ønska prestasjonsnivå. Felles for konstruktive og gode undervegsvurderingar:

Dei er retta mot noko mottakaren kan gjere noko med
Dei er ikkje generelle, men handlar om noko konkret
Dei er beskrivande

Samtidig er det viktig å stoppe opp undervegs og sikre at studenten har fått med seg tilbakemeldingane slik dei er meint. Det er også viktig å få studenten med i vurderinga gjennom sjølvrefleksjon og eigenvurdering. Kva mål har studenten for praksis, kva vil studenten meistre, og i kva grad? Korleis arbeide for å nå målet, kva er studenten god i, og kva opplevast som vanskeleg? Dette må studenten kunne seie noko om, og praksislærar må la dette ligge til grunn for gode rettleiingssamtalar i praksisperioden.

For å sikre progresjon i praksis og i vurderinga av studenten frå første til siste studieår, skal det bli tatt utgangspunkt i arbeidskrav i praksis og læringsutbyttebeskrivingane i emneplan for praksis når praksislærar rettleier og vurderer studenten. Oppsummeringa skal takast med vidare til neste praksisperiode for å sikre progresjon.

Rutine for vurdering

Vurderinga skal skje undervegs i praksis som utgangspunkt for læring og utvikling, og til slutt i praksis skal studenten få ei heilheitleg vurdering av praksis (stått/ikkje stått).
Vurderinga skal leggjast fram munnleg for studenten, som skal få kopi av vurderingsskjemaet. Saman med praksislærar skriv studenten under på at informasjonen om vurderinga er gitt.
For at praksislærar skal kunne sette karakteren stått i praksis må frammøte vere godkjent (100% frammøte) og løpande skikkavurdering må vere gjort.

Varsel om tvil om karakter i praksis

Dersom det er tvil, eller fare for at ein student får karakteren ikkje stått i praksis, må studenten snarast råd få kjennskap til dette. Praksislærar skal ta kontakt med praksiskoordinator og gje melding om at studenten står i fare for å få karakteren ikkje stått. Praksiskoordinator skriv varsel om fare for karakter i praksis på bakgrunn av vurderingsskjema, med ei grunngjeving på kvifor studenten står i fare for å få karakteren ikkje stått. Praksislærar gjer dette kjent for studenten, som signerer og får ein kopi. Praksiskoordinator tek som hovudregel del i samtalen.

Meldinga om fare for ikkje stått er ein dokumentasjon på at studenten er gjort merksam på situasjonen, og får høve til å betre prestasjonen/kompetansen etter rettleiing. Derfor er det viktig at det framleis står att tid slik at studenten skal kunne vise forbetring. Den endelege avgjerda om ikkje stått i praksis vert tatt av praksiskoordinator i samråd med praksislærar og styrar.

I Forskrift om opptak, studium og eksamen ved høgskulen i Volda står det i § 6-8, punkt 5: «Ved godkjenning av praksis/praksisstudiet skal prosessen som fører fram til eit vedtak om godkjenning eller underkjenning, vere skriftleg og kunne dokumenterast.»

Studenten sin praksis bør derfor berre bli sett til ikkje stått dersom studenten har fått skriftleg varsel på førehand. Dersom det oppstår ein situasjon som kjem under kriteria for særskild skikkavurdering, kan det derimot føre til avbroten praksis. Dersom det er tvil om dette, skal praksislærar be om ein samtale med studieleiar.

Kva skjer når studenten får ikkje stått i praksis

Dersom studenten får praksiskarakteren ikkje stått vert det gitt rettleiing til studenten av praksiskoordinator. Vurdering frå praksis vil vere grunnlag for rettleiinga.

Ein student som får karakteren ikkje stått i praksis får høve til å gjennomføre eitt nytt praksisforsøk i ein ny barnehage med ny praksislærar. Praksislærar skal vere kjend med vurderinga frå perioden med ikkje stått, for å rettleie mest mogleg spesifikt på det studenten skal forbetre.

Ein student som har ikkje stått på andre praksisforsøk, får ikkje gå opp til neste studieår og må avbryte studiet.

Skikkavurdering

Vi har skikkavurdering i profesjonsutdanningar som skal ta i vare grupper av mennesker som er sårbare, der du som profesjonsutøvar kan utvise og misbruke makt på ulike måtar og sette folks liv, fysiske og psykiske helse, rettar eller sikkerheit i fare.
Å vere skikka betyr at du meistrar alle sider ved det yrket du utdannar deg til
Vi har skikkavurdering for å sikre at berre studentar som oppfyller rammeplanen sine krav får vitnemål.
Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikka, skal det foretas en særskilt skikkavurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.
Ved studiestart skal institusjonen sørge for at alle studentene får informasjon om skikkavurderingen og hva den innebærer.
For å lese meir om skikkaheit, vurderingskriterier og skjema for tvilsmelding kan du klikke her.