2BLUBV Oppgaver i praksis

For at studenten skal få så godt læringsutbytte som råd, har vi oppgaver som ikke er rergnet som arbeidskrav som må løses.

	Studenten sine oppgaver	Praksisbarnehagen sine oppgaver.
Alle praksisbolker	I første veiledningstime skal du og praksislærer gjennomføre forventningssamtale. Del forventningene dine om innhold og krav i praksis. Ta hensyn til siste praksisperiode når du forbereder deg. Praksislærar skal, i første praksisperiode, se tilbakemeldingen fra praksis 1. studieår. Oppdater forventningene til andre praksisperiode.	Gjennomfør forventningssamtalen i første veiledningstime. Del dine og barnehagens forventninger til studenter i praksis. Etterspør studentens tilbakemelding fra 1. studieår.
	Vær aktiv i veiledningstimene, på forhånd deler du veiledningsgrunnlag med praksislærer. Skriv referat	Gi studenten individuell veiledning 90 min hver uke. Forbered deg gjennom å lese veiledningsgrunnlaget som du får av studenten etter avtale. Ta medansvar for at dere bruker veiledningstiden på en god måte. Ta også initiativ til veiledende samtaler i det daglige arbeidet. Lag dokumentasjon på temaene som har blitt tatt opp i veiledning.
	Gjør deg kjent med arbeidsområdene og arbeidsoppgavene til pedagogisk leder, også arbeid som blir gjort utenfor tiden med barnegruppen. Hvis det er mulig bør du følge praksislærer i tiden som blir brukt til for- og etterarbeid minst en dag. Reflekter rundt dette sammen med praksislærer i veiledning.	Hjelp studenten med å bli kjent med arbeidsoppgavene til pedagogisk leder, og arbeid som vert gjort utenfor tiden med barnegruppen. Prøv å få til at studenten følger deg minst en dag i tiden som blir brukt til for- og etterarbeid. Etterspør refleksjoner om dette i veiledning.
	Skap og delta aktivt i gode og omsorgsfulle relasjoner med barna.	Tilrettelegg for at studenten kan skape omsorgsfulle relasjoner med barna.
	Delta aktivt i barnehagens arbeidsoppgaver, vis initiativ og engasjement i arbeidet med barn, personale og foresatte	Vis når du ser initiativ og engasjement hos studenten, gi tilbakemeldinger.
	Delta i forberedelsene til foreldresamtaler. Delta i gjennomføringen av en samtale hvis det er mulig. Bruk av veiledningstiden og gjør deg kjent med hvordan praksislærar gjør dette.	Inkluder studenten i arbeidet med forberedelse av foreldresamtale, la studenten delta på samtaler hvis det er mulig. Gi studenten innsikt i hvordan du gjennomfører foreldresamtaler.
	Delta i møter hvor praksislærer deltar. Skriv referat fra minst ett av møtene.	Inkluder studenten i møtene du deltar i, der det er mulig.
	Observer det som er nødvendig for å kunne gjennomføre arbeidskravene. Du skal bruke forskjellige observasjonsmetoder	Gi studenten innsikt i din og barnehagens arbeidsmåte i observasjon- og planleggingsarbeid.
	Arbeid for å få medvirkning fra barn og personalet når du planlegger arbeidskrav.	Støtt studenten i arbeidet med å gjøre personalet kjent med arbeidskravene, tilrettelegg for at studenten kan få medvirkning fra barn og personalet.
	Gjennomfør arbeidskravene. Husk at det er lurt å øve på forhånd.	Gi studenten veiledning før gjennomføring av arbeidskravene, finn relevante situasjoner og tid for gjennomføring. Ta høyde for at studenten har to forsøk på arbeidskrav. Praksislærar skal være til stede under gjennomføring av arbeidskravene.
	Bruk MOSO aktiv til alt skriftlig arbeid i praksis. Del med praksislærer.	Gjør deg kjent med materialet som handler om barnehagen i studenten sitt arbeid i MOSO. Gi fremovermeldinger på innholdet.
	Skriv egenvurdering i MOSO når du har gjennomført et arbeidskrav.	Er du spørrende til studentens praksisgjennomføring og vurderer om studenten skal ha varsel om å få karakteren ikke stått? Ta kontakt med praksiskoordinator så tidlig som mulig. Studenten skal ha tidlig skriftlig og muntlig varsel om dette. (Se modul for vurdering)
	Delta i vurderingssamtale med praksislærer siste uken i praksisbolken. Student og praksislærer skal signere vurderingsskjemaet digitalt med elektronisk ID.	Gjennomfør vurderingssamtale med studenten siste uken i praksisbolken. Samtalen skal ta utgangspunkt i vurderingsskjemaet i MOSO som du og studenten skal signere med elektronisk ID.
	Forbered deg og delta i samtale med styrer hvor du gir tilbakemelding på hvordan du har opplevd å være i denne barnehagen.	Etter at studenten har fått vurdering skal styrer ha en samtale med studentene for å få tilbakemelding på hvordan de har opplevd å være i praksis i din barnehage. Gi studentene mulighet til individuell samtale, den kan bli tatt med fleire samtidig hvis studentene ønsker det.
Estetiske opplevelser	Delta i en introduksjonssamtale med styrer og de andre studentene som skal ha praksis i barnehagen.	Gjennomfør en introduksjonssamtale med studentene. Gi informasjon om det du mener er viktig at studentene kjenner til, dette kan for eksempel være beredskapsplan, taushetsløfte, organisasjonsform, profil og vikarbruk med mer.
	Gjennom å delta aktivt i hverdagen gjør du deg kjent med praksisbarnehagens struktur (dvs. arbeidsdeling, rutiner og regler)	Støtt studenten i arbeidet med å bli kjent med praksisbarnehagens struktur. Støtt studenten i arbeidet med å bli kjent med barn, personale og foresatte.
	Før kort logg	Be om å få lese loggen, hvis studenten ikke deler den med deg.
	Skriv referat fra minst ett møte.
Prosjektpraksis	Bruk en del av et avdelings-/basemøte for å få medvirkning fra personalet i prosjektet. Skriv referat	Gi studenten tid på et avdelings-/basemøte, og støtt studenten i arbeidet med å få medvirkning fra personalet.
	Minst to virkedager før fagmøte i praksis, skal du dele veiledningsgrunnlag med problemstilling og prosjektplan med alle deltakerne i møtet. Du skal på forhånd ha satt deg inn i medstudentenes veiledningsgrunnlag. Delta aktivt i fagmøte i praksis.	Forbered deg til fagmøte i praksis ved å sette deg inn i veiledningsgrunnlaget fra din student og fra alle studentene som deltar i møtet. Delta aktivt i fagmøte i praksis. Gi tilbakemelding til alle studentene som deltar.
	Før prosjektlogg
Samanheng barnehage og skole	Gjør deg kjent med hvordan praksisbarnehagen arbeider med sammenhengen mellom barnehage og skole gjennom observasjon, kartlegging og intervju.	Gi studentene innsikt om hvordan praksisbarnehagen arbeider med sammenheng mellom barnehage og skole.
	Gjør deg kjent med hvordan det fysiske miljøet er organisert gjennom kartlegging.	Tilrettelegg for at studenten får kartlegge i hele praksisbarnehagen, avtal med andre avdelinger/baser slik at studentene får innsyn.
	Delta i veiledning, og skriv referat. Veiledningen kan bli gitt av en annen pedagog enn din praksislærer.	Gi studenten 90 min veiledning. Finn den pedagogen som har mest forutsetninger for å snakke om sammenheng barnehage og skole. Husk å sette av tid til sluttvurdering

Her kan du finne begrepsavklaringer brukt i teksten.

Forventningssamtale

En forventingssamtale er en samtale hvor praksislærer og student deler tanker om hvilke forventinger og krav de vil stille til hverandre. En slik samtale kan være med på å legge et godt grunnlag for gjennomføring av praksis. Både student og praksislærer skriver referat fra samtalen. I samtalen skal en ta opp følgende punkt:

Praksislærers forventinger til studentene og praksisperioden.
Studentenes forventinger til praksislærer og praksisperioden.
Hvordan skape en trygg og åpen atmosfære mellom student og praksislærer?
Hvor stor frihet skal studenten få med tanke på utøving i praksis?
Studentens tanker om hva han skal arbeide med for å utvikle egen kompetanse i praksisperioden (her kan en ta utgangspunkt i tilbakemeldinger, slik de er uttrykt i tidligere praksisvurderinger).
Avtale om tidsfrister for når praksislærer forventer å få studentens veiledningsgrunnlag og annet skriftlig arbeid.
Ved sykdom, avtal til hvem og hvordan dette skal meldes.
Avtaler om veiledning.

Praksislærers rolle.

I følge Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen skal praksislærer ha minimum 30 studiepoeng videreutdanning i veiledning.

Veilederkompetanse innebærer blant annet kunnskap om læringsteoretiske fundament for veiledning, og om ferdigheter i metoder og kommunikasjon. Veileder må også være bevisst veiledningens etiske grunnlag og eget ansvar for dette (Tveiten, 2019).

Praksislærer skal ha et bevist og reflektert forhold til rollen sin som veileder, og relasjonene han inngår med veisøker. Han skal også tilrettelegge for at veiledningen blir en arena for utforsking og utøving av profesjonelt skjønn.

Veileders funksjon er også å tilrettelegge slik at hensikten med veiledningen blir nådd, og at veiledningen blir god.

Noen viktige sider ved veileders funksjon som er aktuelle både når veiledningen er individuell og i gruppe:

Evne til å lytte
Evne til å stille gode spørsmål
Evne til dialog
Evne til relasjonsbygging
Evne til empati
Evne til anerkjenning
Evne til å være en rollemodell
Evne til sentrering
Evne til å skille mellom sansing og tolkning, og påpeke det åpenbare
Evne til å utfordre
Evne til å ivareta etiske aspekter i veiledningen
Evne til å strukturere
Evne til å reflektere over egen funksjon og kompetanse

(Tveiten, 2019)

Veiledning

Studenten har krav på minst 90 min veiledning hver uke. Veiledningen skal gjennomføres i studentenes arbeidstid. Som hovedregel skal veiledningen være individuell. Hvis veiledningen er i gruppe må en ta hensyn til at to studentar gir 180 min (3 timer) veiledning pr. uke. Tid til veiledning er en del av den frikjøpte tiden.

Veiledningskompetanse

"Veiledning er å forstå som en læringsprosess mellom to eller flere personer for å skape mening, ny forståelse og mulige handlingsalternativ i profesjonelle sammenhenger" (Bjerkholt, 2017, Ødegård, Nordahl og Røys, 2017, og Ulleberg og Jensen 2020).

I veiledning er det formålstjenlig å rette oppmerksomheten mot det konstruktive og på det å finne gode løsninger, slik at studenten kan komme videre i utviklingsprosessen og bli tryggere i sin profesjonelle identitet.

Praksisveiledning er en yrkesfaglig veiledning med en student eller en studentgruppe og den tar opp:

Forholdet mellom teori og praksis
Utviklingen av profesjonell identitet
Utvikling av studentens praksisteori

Veiledning av studenter i praksis må også knyttes til læringsutbyttebeskrivelser i emneplanene. Spørsmålet om kva studenten skal lære i praksis er derfor viktig i veiledningen, og for gjennomføring av læringssituasjoner i praksis. Læringsutbyttebeskrivelsene representerer en slags målformulering for veiledningen. Studenten kan i veiledningen beskrive læresituasjoner de har vært i, og reflekterer rundt disse med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene (Tveiten, 2019).

veiledningen skal ha en samtaleform og være preget av bevisst refleksjon over egne og andres handlinger i praksisfeltet.

Det er viktig at både student og praksislærer er tålmodige. Det må være rom for forandringer.
La studentene starte med små oppgaver som de er trygge på å mestre, og la dem få vokse med oppgavene.
Hald fokus på et trygt veiledningsmiljø.
Vær godt forberedt og ha struktur og orden på veiledningen.
Gi tydelige og konkrete underveismeldinger. Ta utgangspunkt i arbeidskrav og læringsutbyttebeskrivelsene.
Gi veiledning på en måte slik at du støtter studentene i å være bevisste, kritiske og reflekterte.
Gi studentene tid til selvrefleksjon.
Still tydelige krav til studenten.
Prøve å forstå studenten sin situasjon på best mulig måte.
Se til at veiledningen ikke blir opplevd som statisk.
Husk humor og at du alltid kan finne noe positivt hos studenten som fortjener positive tilbakemeldinger.

Veiledningsgrunnlag

Et veiledningsgrunnlag er et notat som beskriver hva veisøker (her studenten) ønsker å få veiledning i. Studenten skal alltid, og i god tid, dele veiledningsgrunnlag med praksislærer før veiledningstimen. Studenten kan beskrive hva som kjennes utfordrende for gjennomføring av arbeidskrav. Studenten har kanskje også generelle spørsmål om arbeidet i barnehagen eller i rollen som barnehagelærer. Studenten prøver å formulere seg så konkret som mulig og tar med egne tanker rundt spørsmålet. Studenten må dele refleksjoner rundt valgene sine, både faglig og pedagogisk. Det er ofte nødvendig at studenten også viser til arbeidet sitt (for eksempel planer, logg og observasjoner).

Før-, under- og etterveiledning

I veiledning før gjennomføring

Diskutere de didaktiske planene, de forskjellige didaktiske kategoriene og sammenhengen mellom dem.
Avklare hvem som skal gjøre hva både før, under og etter gjennomføring.
Gi studenten mulighet til å be om veiledning på spesielle sider ved praksisutøvelsen, for eksempel ledelse av barnegruppe og personalgruppe, bruk av stemme og kroppsspråk, o.a.
Praksislærer støtter studenten i å finne egne mål til lededagen.

Under gjennomføring:

Praksislærer kan ta med studentenes planer for aktiviteten.
Praksislærer observerer og noterer underveis eller rett etter gjennomføringen. Husk at observasjoner kan gjøre veiledningen mer konkret og konstruktiv. Observasjonene til praksislærar kan også gi grunnlag for vurdering av studentens arbeid og brukes til dokumentasjon på generell progresjon i praksisperioden.
Gi respons til studenten så raskt som råd, muntlig eller skriftlig.

Etterveiledning

Veiledning etter gjennomføring av arbeidskrav. Student og praksislærer tar utgangspunkt i studentens planer, observasjoner, og gjennomføringen av arbeidskrav. Studenten skal reflektere rundt opplevelsene og erfaringene, og evaluere egen rolle og gjennomføring.

Etterveiledning handler om refleksjon over handling i ettertid (Mørreaunet, 2014, s. 151) og kan gjennomføres som dialogseminar. Då tar etterveiledning utgangspunkt i opplevelser, handling og forståelse av disse og skjer på grunnlag av dokumenterte observasjoner. I individuell og felles refleksjon kan student og praksislærer identifisere det som kan sees på som god eller problematisk praksis og sammen bygge justert forståelse og praksis (Nissen, Kvistad, Pareliussen & Schei, 2015, s. 150).

Tilbakemelding, vurdering og vurdering av arbeidskrav

I følge forskrift for barnehagelærerutdanningen skal praksis være veiledet og vurdert. Veiledning og vurdering av studenter i praksis er felles ansvar for oppfølgingslærer, praksislærer og barnehageleder. Praksis skal bli vurdert til bestått/ikke bestått med en avsluttende vurdering for hvert studieår. Studenten har to forsøk i praksis.

I barnehagelærarutdanningen bruker vi formativ vurderingsforståelse med mål om å utvikle studentens kompetanse. Vi vektlegger fremovermeldinger i underveis- og sluttvurderinger av studenten.

Praksislærer skal gi studentene gode underveisvurderinger. Hvor er studenten, hvor skal han og hvordan best mulig komme dit? En god underveisvurdering vil hjelpe studenten til å lukke gapet mellom nåværende og ønska prestasjonsnivå. Felles for konstruktive og gode underveisvurderinger:

De er rettet mot noe mottakeren kan gjøre noe med
De er ikke generelle, men handler om noe konkret
De er beskrivende

Samtidig er det viktig å stoppe opp underveis og forsikre seg om at studenten har fått med seg tilbakemeldingene slik de er ment. Det er også viktig å få studenten med i vurderingen gjennom selvrefleksjon og egenvurdering. Hvilke mål har studenten for praksis, hva vil studenten mestre, og i hvilken grad? Hvordan arbeide for å nå målet, hva er studenten god i, og hva blir opplevd som vanskelig? Dette må studenten kunne si noe om, og praksislærer må la dette være grunnlaget for gode veiledningssamtaler i praksisperioden.

Vurderingen skal skje underveis i praksis som utgangspunkt for læring og utvikling, og til slutt i praksis skal studenten få ei helhetlig vurdering av praksis (bestått/ikke bestått).
Vurderingen skal bli presentert muntlig for studenten, som skal få kopi av vurderingsskjemaet. Sammen med praksislærer skriv studenten under på at informasjonen om vurderingen er mottatt.
For at praksislærar skal kunne sette karakteren stått i praksis må arbeidskravene være godkjent, frammøte må være fullstendig og løpende skikkethetsvurdering må være gjort.

For å sikre progresjon i praksis og i vurderingen av studenten fra første til siste studieår, skal det bli tatt utgangspunkt i arbeidskrav og vurderingskriteriene i praksis når studenten blir vurdert. Oppsummeringen skal bli tatt med videre til neste praksisperiode for å sikre progresjon.

Vurdering av arbeidskrav

Praksislærar vurderer arbeidskravene til godkjent/ikke godkjent på skjemaet i MOSO. En student som får underkjent et arbeidskrav, får ett nytt forsøk på arbeidskravet. Dette må skje så raskt som råd, det er derfor viktig at gjennomføring av arbeidskravene blir lagt til et tidspunkt som gjør det mulig å gjennomføre ei andre forsøk.