2 BLUBV-D
Informasjon om praksis

30 dager vårsemester

I praksis skal studentene delta aktivt i hverdagen i barnehagen, og danne relasjoner med barn, foresatte og ansatte. De skal også gjennomføre ulike oppgaver, som for eksempel lederdager, legge til rette for en estetisk opplevelse og arbeide med mat og helse i barnehagen. Alt dette skal inngå i den helhetlige vurderingen av studenten.

I praksis skal studenten gjennomføre oppgåver som er ein integrert del av kunnskapsområda Kunst, kultur og kreativitet og Natur, helse og rørsle.

Praksislærer skal gi en vurdering av hvordan studenten løser oppgavene i praksis og hvordan studenten fremstår i forhold til forventet kompetanse for første praksisbolk. Praksislærer skal også gi studenten en fremovermelding.

FORVENTA KOMPETANSE

- Studenten viser utvikling i arbeidet ved å bruke en didaktisk modell . I veiledning skal praksislærer og student forsikre seg om at studenten har forstått innholdet i disse didaktiske kategoriene overordna mål, mål, rammefaktorar, innhald og arbeidsmåte
- Studenten evner å skaffe seg oversikt over barnegruppen og personalet
- Studenten evner å skaffe seg oversikt over barnehagensi struktur og tar ansvar på lederdagene
- Studenten viser en begynnende evne til å kunne veilede personalet i formelle og uformelle aktiviteter
- Studenten viser at han er en reflektert pedagogisk leder og fagperson
- Studenten viser evne til å dokumentere arbeidet
- Studenten går aktivt inn i foreldresamarbeidet
- Studenten viser at han har relasjonskompetanse og kan sikre medvirkning fra personalet
- Studenten viser at han i rollen som pedagogisk leder er en fagperson som kritisk kan vurdere egen ledelse og praksis

OPPGAVER FØR PRAKSIS

Lag en kort presentasjon av deg selv (del denne med praksislærer på praksisforberedende møte).

Delta på generell praksisforberedelse og på praksisforberedende møte.

Forbered deg til forventingssamtalen som du skal gjennomføre i første veiledningstime. Bruk sluttvurdering fra første studieår når du forbereder deg.

Forbered deg til oppgavene i praksis.

OPPGAVER I PRAKSIS

Delta i ein introduksjonssamtale med styrer.

Delta i forventningssamtalen (en del av veiledningstimen) sammen med praksislærer. Diskuter innhold, forventninger og krav til praksis.
- Del praksisvurderingen din fra første studieår med praksislærer.
- Skriv referat fra samtalen.

Gjør deg kjent med barnehagens struktur (dvs. arbeidsdeling, rutiner og regler).

Skriv veiledningsgrunnlag før hver veiledningstime. Del med praksislærer. Vær aktiv i veiledningstimene (90 minutter per student per uke) og ta notater fra timen.

Skap og delta aktivt i gode og omsorgsfulle relasjoner med barna.

Delta aktivt i barnehagens arbeidsoppgaver og vis initiativ og engasjement i arbeidet med barn og personale. Arbeid for å skape gode relasjoner til de foresatte.

Delta i møte der praksislærer deltar.

Gjør deg kjent med ansvarsområdene og arbeidsoppgavene til pedagogisk leder, også arbeid som blir gjort utenfor tiden sammen med barnegruppen.
Hvis det er mulig bør du følge praksislærer i tiden som blir brukt til for- og etterarbeid minst en dag. Reflekter rundt dette sammen med praksislærar i veiledning.

Delta i forberedelsene til foreldresamtaler. Delta i gjennomføringen av en samtale om det er mulig. Bruk av veiledningstiden og gjør deg kjent med hvordan praksislærar praktiserer gjennomføring av foreldresamtaler.

Forbered deg til, og delta aktivt i fagmøte i praksis.

Planlegg og legg til rette for estetiske opplevinger. Se mer informasjon lenger nede.

Planlegg og gjennomfør aktivitet knyttet til mat og helse. Se mer informasjon lenger nede.

Planlegg og gjennomfør to lederdagar. Se meer informasjon lenger nede.

Alt skriftlig arbeid skal lagres i Teams, og deles med praksislærer.

Studenten skal skrive en egenvurdering av praksis og dele denne med praksislærer før midtveisvurderingen og sluttvurderingen (en halv til en side per vurdering).

Ta del i midtveisvurdering med praksislærer omlag midtvegs i praksis.

Ta del i sluttvurdering med praksislærer en av de siste dagene i praksis.

Ta del i ein samtale med styrer, der du gir tilbakemeldinger på hvordan du har opplevd å ha praksis i denne barnehagen.

OPPGAVE

MAT OG HELSE

Studenten skal gjennomføre en aktivitet sammen med, eller for barnegruppen, som er en endring i mat og måltidsaktiviteten i barnehagen.

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet har utarbeidet Sjekkliste til retningslinja for mat og måltid i barnehagen:

https://mhfa.no/globalassets/barnehage/pdf/sjekkliste_barnehage_nynorsk.pdfLinks to an external site.

I planleggingen av mat og måltidsaktivitet skal du:

Gjøre deg kjent med innholdet i sjekklisten.
Gjøre observasjoner rundt maten og måltidssituasjonen i praksisbarnehagen.
Ut fra funnene i observasjonene fyller du ut skjemaet.
Skriv en oppsummering, hvor du også tar med egne observasjoner og tanker rundt mat og måltidssituasjonen.
I et møte, sammen med personalet du arbeider sammen med, deler du resultatet og tankene som du har skrevet ned. Sammen finner dere hvilke endringer eller forbedringer du skal gjøre.
- Hva skal praksisbarnehagen ha fokus på?
- Hva skal praksisbarnehagen gjøre?
- Hva ønsker praksisbarnehagen å oppnå?
Lag en plan for gjennomføring, en didaktisk modell skal brukes i arbeidet.

BARN OG ESTETISKE OPPLEVELSER

Studenten skal lede minst en gruppeaktivitet som kan gi barna estetiske opplevelser gjennom kreative prosesser.

Tenk deg at du har barn i gruppen som ikke forstår norsk. Du skal planlegge aktiviteten slik at alle kan få en estetisk opplevelse. Ta også hensyn til at det kan være ulike kulturer som møtes. (Dette skal du gjøre, uavhengig av hvem som er i gruppen din.)
I planleggingen skal du ta utgangspunkt i interessene til barna. Du skal observere barnegruppen, og bruke observasjonene i planleggingsarbeidet.
Du skal bruke en didaktisk modell i arbeidet. Du og praksislærar skal forsikre dere om at du har forstått innholdet i de didaktiske kategoriene overordnede mål, mål, rammefaktorer, innhold og arbeidsmåter. Studenten skal ha noe innhold i alle didaktiske kategorier.
Studenten skal forsikre seg om at det er medvirkning fra ansatte.
Ta utgangspunkt i pensumlitteratur fra BLUKKK30, barnehagens årsplan og rammeplan for barnehagen.
Ta ansvar for at det blir tatt bilder under gjennomføringen og at disse blir behandlet på riktig måte.

Du skal bruke bilder fra aktiviteten i arbeidskravet etter praksis. Det er en forutsetning at studenten har skriftlig samtykke til fotografering og lov til bruke bildene i sammenheng med studentens obligatoriske etterarbeid. Jf. personopplysningsloven og åndsverkloven.

LEDERDAGER

Studenten skal planlegge, gjennomføre og vurdere minimum to lederdager med utgangspunkt i barnehagens dagsrytme og overordnede planer.

Studenten skal på forhånd lage et mål for egen lederrolle. For å finne et godt mål bør studenten tenke over hva som vil kjennes som krevende. Målene må ikke være identiske med målene som du laget i første studieår.
For den første lederdagen skal studenten i god tid, dele en fullstendig dagsplan med veileder i MOSO. Etter veiledning og justert plan skal planen presenteres for personalet i god tid før gjennomføringen. Student og medarbeiderne må avklare forventninger rundt roller og oppgaver.
Til den andre lederdagen skal studenten lage en oversikt over dagen med bakgrunn av barnehagens dagsrytme, vaktplan og ukeplan. Denne oversikten skal deles med praksislærer for veiledning, og etter justering bli presentert muntlig for de ansatte før gjennomføringen. Studenten skal gjøre rolle-, forventnings-, og oppgaveavklaringer med personalet.
For den andre lederdagen skal studenten i tillegg, skrive en didaktisk plan for en hverdagssituasjon (garderobe-, måltid- eller stellesituasjon).
Skriv en kort vurdering av lederdagene, der en særlig ser på om du oppnådde det som var planlagt, og hva du bør arbeide mer med på neste lederdag. Del med praksislærer.
På arbeidskrav om mat og helse kan studenten velge om en samtidig har lederdag, på arbeidskrav estetiske opplevelser skal studenten også ha lederdag.
Studenten skal vise utvikling og progresjon fra første til andre lederdag.

VURDERING I PRAKSIS

Vurderingsskjema

Kommer her.

Vurderingskriterier

Kommer her.

BEGREPSAVKLARINGER

Presentasjon av student

Dette skal være et kort tekstdokument der studenten presenterer seg selv og praksisperioden. Dokumentet kan inneholde et bilde, navn, alder og litt om studentens interesser. Ta med utdanning, tidsrom for praksisperioden og oppgavene som skal løses i praksis. Innholdet bør få plass på én A4-side. Dokumentet skal deles med praksislærer før praksis.

Praksislærer bruker studentens presentasjon i forberedelsen til at barnehagen tar imot studenter (gjerne som informasjon til barn, personale og foresatte).

Forventningssamtale

En forventningssamtale er en samtale der praksislærer og student deler tanker om hvilke forventninger og krav man vil stille til hverandre. En slik samtale kan bidra til å legge et godt grunnlag for gjennomføringen av praksis. Både student og praksislærer skal skrive referat fra samtalen.

I samtalen skal følgende punkter tas opp:

Praksislærers forventninger til studentene og praksisperioden
Studentenes forventninger til praksislærer og praksisperioden
Hvordan skape en trygg og åpen atmosfære mellom student og praksislærer?
Hvor stor frihet skal studenten få med tanke på utøvelse av praksis?
Studentens tanker om hva han skal arbeide med for å utvikle egen kompetanse i praksisperioden (her kan man ta utgangspunkt i tilbakemeldinger, slik de kommer til uttrykk i eventuelle tidligere praksisvurderinger)
Avtale om tidsfrister for når praksislærer forventer å få studentens veiledningsgrunnlag og annet skriftlig arbeid
Ved sykdom: avtale hvem og hvordan dette skal meldes
Avtaler om veiledning

Samtale med styrer

Tidlig i praksis skal styrer samle studentene til en samtale for å gi informasjon om det som er viktig å ha kjennskap til for å kunne gjennomføre praksis i barnehagen. Dette kan for eksempel være beredskapsplan, taushetsplikt, organisasjonsform, profil og bruk av vikarer.

Samtalen med styrer skal bidra til å trygge studentene, slik at de tør å gi konstruktive tilbakemeldinger til styrer og praksislærer i løpet av praksis. Styrer skal vise at han er en støttespiller for studenten og ønsker at studenten skal bli godt ivaretatt i praksis. Styrer kan også dele sine forventninger til studenten, gi tilbakemeldinger på studentens forventninger til barnehagen, og stille spørsmål til studenten om hva han selv kan bidra med for å få et godt læringsutbytte i praksis.

Midtveis og til slutt i praksis skal styrer ha en individuell samtale med studentene, der studenten gir en tilbakemelding på hvordan han har opplevd å være i denne barnehagen. Det som kommer frem i samtalen bør styrer ta med videre til personalgruppen, slik at man kan ta hensyn til tilbakemeldingene neste gang det kommer studenter i praksis. Det er viktig å avklare med studenten hva som skal videreformidles til personalet.

Punkter som kan tas opp:

Hvordan opplevde du å bli tatt imot i barnehagen?
Hvordan har du følt deg inkludert på avdelingen / i barnehagen? Hva har du selv gjort for å bli inkludert?
Hvordan har du hatt det i praksis?
Hvordan har du opplevd veiledningssituasjonen? Har du tatt opp saker du har spørsmål om, og gitt konstruktive tilbakemeldinger til praksislærer?
Har du fått tilstrekkelig veiledning, og har du fått tid og rom til å utføre oppgavene i praksis?
Hva har du lært i praksis?
Midtveis: Er det noe du skulle ønske vi kunne gjøre annerledes til neste praksisperiode? Hva bør vi fortsette med, endre på, og hva kan du bidra med for å få dette til?

Fagmøte i praksis

Er et forum for å drøfte faglige spørsmål rundt praksisgjennomføringen. Når det er flere deltakere kan studenten få tilbakemeldinger med nye perspektiv i arbeidet. Vi samler oppfølgingslærer, studenter og praksislærere fra en barnehage i et møte på zoom. Hvis det er få studenter kan vi slå sammen flere barnehager i et møte.

Studenten får tilbakemelding og veiledning på praksisfortellingen sin, eller det praksisfortellingen handler om. Det er viktig at alle har gjort seg kjent med veiledningsgrunnlagene med praksisfortelling fra alle studentene. Det er også mulig å drøfte generelle faglige spørsmål hvis de dukker opp.

RAMMER:

Fagmøte med en student har en ramme på to timer, to studenter tre timer, og fire-seks studenter fem timer. For praksislærer er fagmøte i praksis regnet med i antall frikjøpte timer, men er ikke en del av veiledningstiden.

Oppfølgingslærer kontakter praksislærer og avtaler tidspunkt for fagmøte i praksis.

Minst to arbeidsdager før fagmøtet deler studenten en praksisfortelling og veieledningsgrunnlag i MOSO med oppfølgingslærer, praksislærere og medstudenter. Det skal fremgå av veiledningsgrunnlaget hva studenten ønsker veiledning i.Studentene, praksislærer og oppfølgingslærer forbereder seg ved å lese alle veiledningsgrunnlagene.

Veiledningsgrunnlaget skal inneholde en praksisfortellingen om voksenrollen i lek, ute eller inne. Forbered deg til refleksjon og drøfting om innholdet i praksisfortellingen. Skriv også inn nokre spørsmål til refleksjon i veiledningsgrunnlaget. Veiledningsgrunnlaget skal være ca.200-300 ord.

PRAKTISK GJENNOMFØRING:

Fagmøte felles del:
- Oppfølgingslærer leder møtet.
- Den som har forfattet fortellingen leser den høyt til deltakerne, sammen reflekterer og drøfter man fortellingene med perspektivet om voksenrollen i lek ute og inne. Oppfølgingslærer har ansvar for å se til at alle praksisfortellingene blir drøftet.
Fagmøte individuell del, møte med oppfølgingslærer:
- Individuell samtale mellom student og oppfølgingslærer – hvordan har studenten det i praksis? Selvrefleksjon og selvevaluering.
- Individuell samtale mellom praksislærer og oppfølgingslærer – samtalen skal mellom anna handle om veilednings- og vurderingsarbeidet av studenten, og om studenten er skikket for yrket.
- Hvis det kommer opp saker i de individuelle samtalene som begge parter bør kjenne til, blir møtet avsluttet sammen med de involverte.

Didaktisk planlegging

Den didaktiske relasjonsmodellen

Den didaktiske relasjonsmodellen bygger på prosessorientert syn på læring, der læring foregår i et samspill mellom lærer, barn og stoff. Modellen viser at de ulike didaktiske kategoriene står i et direkte og dialektisk forhold til hverandre, der ingen kategori i prinsippet kommer før den andre. Modellen er en god illustrasjon av det komplekse samspillet som foregår i en pedagogisk virksomhet. Alle de didaktiske kategoriene påvirker hverandre i et dynamisk samspill. Den gir imidlertid lite konkret hjelp med tanke på hvor man kan begynne og slutte, eller hvilke forhold som særlig må sees i sammenheng når man skal planlegge pedagogisk virksomhet. Dette blir opp til den enkelte pedagog å velge ut fra den situasjon han eller hun befinner seg i, og de mål han eller hun har arbeidet med. (Gunnestad, 2019, s. 129)

Didaktisk modell

Den didaktiske relasjonsmodellen frå Rønning 1996.

Forklaringa av dei didaktiske kategoriane er utarbeida av Hilde Muren.

Overordna mål/formål.

Overordna mål med utgangspunkt i barnehagelov og/eller rammeplan. Det er langsiktige mål som peiker mot noko vi vil oppnå langt der framme. Desse måla kan ikkje oppnåast i ein konkret situasjon eller aktivitet, men er eiverdimessigramme for alle her-og-no-måla (Håberg, 2016; Nome et al., 2021)

Mål (didaktisk intensjon)

Didaktisk intensjon - kva vil du med aktiviteten, situasjonen eller arbeidet? Mål kan vere ei beskriving av ønska tilstand etter at vi har gjennomført ein eller fleire pedagogiske aktivitetar (resultat læring) eller av kva som skal vektleggast undervegs (prosess, opplevingar). Ofte formulerer vi mål som tar vare på både prosess og produkt og læring. (Nome et al., 2021, s. 88) Mål kan også forståast som ei grunngjeving, som svar på kvifor vi planlegg aktiviteten.

Innhald

Innhaldet er sjølve substansen i barnehagen og didaktikken sitt “kva”. Under denne kategorien må du konkretiserekva innhald du ynskjer at barna skal møte. Det kan til dømes vere kulturstoff, haldingar, kunnskapar, opplevingar, aktivitetar(Gunnestad, 2019; Håberg, 2016).

Rammefaktorar

Rammefaktorar er ulike forhold som kan stimulere eller begrense barn og dei tilsette sine moglegheiter i og rundt barnehagen. Det kan handle om kor lang tid, kva rom og kva materiell og utstyr som er tilgjengeleg. Vi reknar m.a. tal barn og tilsette som ein rammefaktor medan alder, erfaring og kompetanse reknast som ein menneskeleg føresetnad.

Barnas og personalets føresetnader

Menneskelege føresetnader handlar om indivdet som kunnskap, ferdigheiter og haldningar, om kjensler, kroppslege erfaringar, tankar, meiningar, ønskje og behov, eigenskapar, temperament og motivasjon. Desse er prega av sosiale og kulturelle føresetnader knytt til kulturarv, nærmiljø og lokalkultur som barn og personalet tar med seg inn i barnehagen. (Nome et al., 2021, s97ff) I didaktisk planlegging vil både barna og personalet sine føresetnader vere viktige å ta omsyn til (Håberg, 2016).

Vurdering

Vurdering handlar i denne samanhengen om å reflektere over gjennomført prosess og oppnådd resultat. Har vi nådd måla? Kor godt traff innhaldet og arbeidsmåtar? Kva har barna og personalet lært av det som vi har gjort. Kva er lurt å gjere neste gang vi skal gjere noko lliknande? Når ein skal vurdere noko er det viktig å tenke over kva type dokumentasjon som skal brukasti gjennomføringa av aktiviteten. Dette kan vere observasjon, løpande protokoll, logg, bilete osb. (Gunnestad, 2019; Håberg, 216) Evaluering er eit omgrep som oftast brukast som synonym for vurdering, men som også kan forståast som vurdering av prosessar framfor vurdering av produkt. (Nome et al., 2021, s.122 ff; Tiller, u.d.)

Arbeidsmåtar

Medan innhald er det som ein aktivitet skal handle om, er arbeidsmåtar korleis vi praktisk vil gå fram for å få aktiviteten til å handle om det vi ønskjer han skal handle om. Arbeidsmåtar kan beskrivast som den spesifikke framgangsmåten i ein aktivitet og som den meir generelle forma for samvære, samhald eller væremåte. Val av arbeidsmåte kan forståast som aktiviteten sitt "korleis". Det kan til dømes handle om tilrettelegging, sjølve arbeidsmetodane og organisering av både sosialt og fysisk miljø (Gunnestad, 219, Håberg, 2016).

Kjelder:

Gunnestad, A. (2019).Didaktikk for barnehagelærere. En innføring (2. utg.). Universitetsforlaget.

Håberg, L. I. (2016). Kvardagslivets didaktikk i barnehagen: Ansvar og arbeidsfordeling. Universitetsforlaget.

Nome, D. Ø., Spieler, K. S. & Rønning, G. S. (2021). Frå rammeplan til digital praksis i barnehagen (1. utg.). Cappelen Damm Akademisk

Tiller, T (u.d.). Verktøy for læring.http://kurs.helsekompetanse.no/hverdagsrehabilitering/51497

Om lederdager

Studenten skal gjennomføre lederdager i praksis hvert studieår.
Praksislærer skal være til stede under gjennomføringen av lederdagen for å veilede underveis, gi fremovermelding og en vurdering. Dersom praksislærer ikke kan være til stede, skal styrer eller en annen pedagog ha ansvaret.

Student og praksislærer avtaler tidspunkt for gjennomføring av lederdager senest i første praksisuke.
Studenten skal dele plan/oversikt for lederdagen med praksislærer før gjennomføring, som grunnlag for veiledning.
Veiledningen før hver lederdag skal være rettet mot lederdagen og rollen som pedagogisk leder.

For å sikre egen utvikling skal studenten velge et område innen lederrollen som hen vil arbeide konkret med under gjennomføringen. Når området er valgt, skal studenten formulere et mål hen ønsker å oppnå.
Basert på veiledning gjør studenten eventuelle endringer i planen/oversikten før gjennomføring.

Studenten skal bruke didaktisk og faglig kompetanse i arbeidet. Gjennom dialog skal planen gjøres kjent for personalet. Det er viktig å klargjøre roller og forventninger til hverandre, slik at både student og personalet får oversikt over oppgavene den enkelte har.

Planen/oversikten for lederdagen skal inkludere både hverdagssituasjoner (for eksempel lek og garderobesituasjon) og styrte aktiviteter (for eksempel samlingsstund).
I gjennomføringen skal studenten hvert år vise at hen har oversikt over barne- og personalgruppen, at barna har det trygt, og at hen kan skape gode og omsorgsfulle relasjoner til barna.

Gjennomføringen av lederdagen skal danne grunnlag for refleksjon over egen ledelse. Studenten skal lage mål for egen rolle som leder til lederdagen.

Progresjon i gjennomføring av lederdager:

1. studieår: Ledelse med fokus på rutiner, dagsrytme, arbeidsdeling og relasjoner til barna.
2. studieår: Fokus på ledelse av barn og barnegrupper i formelle og uformelle aktiviteter, ledelse av medarbeidere og ledelse av prosjektarbeid.
3. studieår: Fokus på ledelse av barn i formelle og uformelle aktiviteter, ledelse av medarbeidere og ledelse av utviklingsarbeid.

Det forventes at punktene fra første og andre studieår videreføres inn i neste studieår.

Studenten skal også dele en skriftlig vurdering av seg selv som leder og gjennomføringen av lederdagen (omtrent ½ side) med praksislærer før neste veiledning.
I denne vurderingen skal studenten ha fokus på målet for gjennomføringen av lederdagen.

Det oppfordres til at studentene gjennomfører flere lederdager enn det som er fastsatt, dersom det lar seg gjøre, eller dersom praksislærer vurderer det som nødvendig.
Studenten følger da avdelingens planer for dagen.
Forventningene studenten møtes med i forbindelse med lederdager må tilpasses hvor hen er i studieløpet.

Progresjon leiardagar heile studiet:

I første semester har studentene ikke lederdag som arbeidskrav, men skal observere overgangs- og rutinesituasjoner i barnehagen. Dette er en del av kartleggingen studentene gjør før gjennomføring av lederdagene i andre semester.

I andre semester skal studenten lage en fullstendig skriftlig dagsplan for begge lederdagene. Planene skal inneholde tid, hvem, hva, hvordan og hvorfor. I gjennomføringen av lederdagen skal studenten vise at han eller hun har begynnende oversikt over rutiner, dagsrytme og arbeidsdeling, og kan skape gode relasjoner til barna.

I tredje semester skal studenten også lage en fullstendig skriftlig dagsplan for den første lederdagen. Innholdet skal ta utgangspunkt i barnehagens dagsrytme og overordnede planer. I gjennomføringen skal studenten spesielt vise god oversikt over rutiner, dagsrytme og arbeidsdeling, samt trygghet i å lede barn i formelle og uformelle aktiviteter, og vise progresjon i ledelse av medarbeidere.

I tredje semester (andre lederdag), fjerde og sjette semester er det ikke et krav at studentene lager en fullstendig dagsplan, men en oversikt over dagen basert på barnehagens dagsrytme, vaktplan og ukeplan. Denne oversikten skal deles med praksislærer og kommuniseres muntlig til de ansatte på avdelingen. Dialog med alle medarbeidere er spesielt viktig når det ikke foreligger en detaljert skriftlig dagsplan.

I tredje semester skal studenten, med utgangspunkt i en didaktisk modell, skrive en plan for en hverdagslig situasjon (garderobe-, måltid- eller stellesituasjon) for den andre lederdagen.

I fjerde semester kan lederdagene gjennomføres med grunnbemanning. Praksislærer vurderer om dette er forsvarlig.

I femte semester (fordypning) bør studenten skaffe seg oversikt over avdelingens struktur og rutiner, som en kartlegging til lederdagene i sjette semester.

I sjette semester bør lederdagene gjennomføres med grunnbemanning. Det er praksislærers ansvar å bestemme hvem og hvor mange av grunnbemanningen som ikke skal være til stede, og gi de andre arbeidsoppgaver. Dette er ønskelig for å gi studenten et mer realistisk bilde av barnehagehverdagen. I gjennomføringen i sjette semester skal studenten ha fokus på ledelse av barn i formelle og uformelle aktiviteter, ledelse av medarbeidere og ledelse av utviklingsarbeid på avdelingen.

Studenten skal gjennomføre lederdager i praksis hvert studieår. Praksislærer skal være til stede under gjennomføringen av lederdagene for å veilede underveis, gi fremovermeldinger og en vurdering. Dersom praksislærer ikke kan være til stede, skal styrer eller en annen pedagog ha ansvaret.

Student og praksislærer avtaler tidspunkt for gjennomføring av lederdagene senest i løpet av den første praksisuken. Studenten skal dele en plan for lederdagen med praksislærer før gjennomføring, som grunnlag for veiledning. Veiledningen før hver lederdag skal være rettet mot lederdagen og rollen som pedagogisk leder.

For å sikre personlig utvikling skal studenten velge et område innen lederrollen som han eller hun ønsker å arbeide konkret med under gjennomføringen av lederdagen. Når området er valgt, skal studenten formulere et mål for hva han eller hun ønsker å oppnå. På bakgrunn av veiledningen gjør studenten eventuelle endringer i planen før gjennomføring. Studenten skal bruke sin didaktiske og faglige kompetanse i arbeidet. Gjennom dialog skal studenten gjøre planen kjent for personalet. Det er viktig å tydeliggjøre roller og forventninger til hverandre, slik at både student og personalet får oversikt over oppgavene den enkelte har.

I planen for lederdagene må studenten inkludere både hverdagslige situasjoner (for eksempel lek og garderobesituasjoner) og styrte aktiviteter (for eksempel samlingsstund). I gjennomføringen skal studenten hvert år vise at han eller hun har oversikt over barne- og personalgruppen, at barna har det trygt, og at studenten kan skape gode og omsorgsfulle relasjoner til barna. Gjennomføringen av lederdagen skal danne grunnlag for refleksjon over egen ledelse. Studenten skal lage mål for sin rolle som leder i forbindelse med lederdagene.

I tillegg skal studenten ha fokus på progresjon i gjennomføringen av lederdagene:

1. studieår: Ledelse med fokus på rutiner, dagsrytme, arbeidsdeling og relasjoner til barna.
2. studieår: Fokus på ledelse av barn og barnegrupper i formelle og uformelle aktiviteter, ledelse av medarbeidere og ledelse av prosjektarbeid.
3. studieår: Fokus på ledelse av barn i formelle og uformelle aktiviteter, ledelse av medarbeidere og ledelse av utviklingsarbeid.

Det forventes at punktene fra første og andre studieår videreføres inn i neste studieår.

Studenten skal også dele en skriftlig vurdering av seg selv som leder og gjennomføringen av lederdagene (omtrent en halv side) med praksislærer før neste veiledning. I denne vurderingen skal studenten ha fokus på målet for gjennomføringen av lederdagene.

Det oppfordres til at studentene gjennomfører flere lederdager enn det som er fastsatt, dersom det lar seg gjøre, eller dersom praksislærer vurderer det som nødvendig. Studenten følger da avdelingens planer for dagen. Forventningene studenten møtes med i forbindelse med lederdagene må tilpasses hvor studenten befinner seg i studieløpet.