3 BLUBV og 4 BLUBV-D
Om veiledning og praksislærer si rolle

Veiledning

«Veiledning er å forstå som en læringsprosess mellom to eller flere personer for å skape mening, ny forståelse og mulige handlingsalternativ i profesjonelle sammenhenger» (Bjerkholt, 2017, Ødegård, Nordahl og Røys, 2017, og Ulleberg og Jensen 2020).

veiledningen er det hensiktsmessig å rette oppmerksomheten mot det konstruktive og på å finne gode løsninger, slik at studenten kan komme videre i sin utviklingsprosess og bli tryggere i sin profesjonelle identitet.

Praksisveiledning er en yrkesfaglig veiledning med én student eller en studentgruppe, og den tar opp:

Forholdet mellom teori og praksis
Utviklingen av profesjonell identitet
Utvikling av studentens praksisteori

Veiledning av studenter i praksis må også knyttes til læringsutbyttebeskrivelsene i emneplanene. Spørsmålet om hva studenten skal lære i praksis er derfor viktig i veiledningen, og for gjennomføringen av læringssituasjoner i praksis. Læringsutbyttebeskrivelsene representerer en form for målformulering for veiledningen. Studenten kan i veiledningen beskrive læresituasjoner de har vært i, og reflektere rundt disse med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene (Tveiten, 2019).

Veiledningen skal ha en samtaleform og være preget av bevisst refleksjon over egne og andres handlinger i praksisfeltet.

Før-, under og etterveiledning

Før gjennomføring

Diskutere de didaktiske planene, de ulike didaktiske kategoriene og sammenhengen mellom dem.
Avklare hvem som skal gjøre hva – både før, under og etter gjennomføringen.
Gi studenten mulighet til å be om veiledning på spesifikke sider ved praksisutøvelsen, for eksempel ledelse av barnegruppe og personalgruppe, bruk av stemme og kroppsspråk, med mer.
Praksislærer støtter studenten i å finne egne mål for lederdagen.

Under gjennomføring

Praksislærer kan ha med studentens skriftlige planer for aktiviteten.
Praksislærer observerer og noterer underveis eller rett etter gjennomføringen. Husk at observasjoner kan gjøre veiledningen mer konkret og konstruktiv.
Observasjonene til praksislærer kan også danne grunnlag for vurdering av studentens arbeid og brukes til å dokumentere generell progresjon i praksisperioden.
Gi respons til studenten så raskt som mulig – enten muntlig eller skriftlig.

Etterveiledning

Etterveiledning er veiledning som skjer etter gjennomført arbeidskrav. Student og praksislærer tar utgangspunkt i studentens planer, observasjoner og gjennomføring av arbeidskravet. Studenten skal reflektere over egne opplevelser og erfaringer, og evaluere sin rolle og gjennomføring.

Etterveiledning handler om refleksjon over handling i ettertid (Mørreaunet, 2014, s. 151), og kan gjennomføres som et dialogseminar. Da tar etterveiledningen utgangspunkt i opplevelser, handlinger og forståelse av disse, og skjer på bakgrunn av dokumenterte observasjoner. I individuell og felles refleksjon kan student og praksislærer identifisere det som kan oppfattes som god eller utfordrende praksis, og sammen bygge en justert forståelse og praksis (Nissen, Kvistad, Pareliussen & Schei, 2015, s. 150).

Praksislærer sin rolle

I tråd med nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen skal praksislærer ha minimum 30 studiepoeng videreutdanning i veiledning.

Veilederkompetanse innebærer blant annet kunnskap om læringsteoretiske fundament for veiledning, samt ferdigheter i metoder og kommunikasjon. Veileder må også være bevisst det etiske grunnlaget for veiledningen og sitt ansvar for dette (Tveiten, 2019).

Praksislærer skal ha et bevisst og reflektert forhold til sin rolle som veileder, og de relasjonene han eller hun inngår med studenten. Det skal også legges til rette for at veiledningen blir en arena for utforsking og utøving av profesjonelt skjønn.

Veilederens funksjon er å legge til rette for at hensikten med veiledningen blir oppnådd, slik at veiledningen blir god.

Noen viktige sider ved veilederens funksjon, både i individuell og gruppeveiledning:

Evne til å lytte
Evne til å stille gode spørsmål
Evne til dialog
Evne til relasjonsbygging
Evne til empati
Evne til anerkjennelse
Evne til å være en rollemodell
Evne til sentrering
Evne til å skille mellom sansing og tolkning, og påpeke det åpenbare
Evne til å utfordre
Evne til å ivareta etiske aspekter i veiledningen
Evne til å strukturere
Evne til å reflektere over egen funksjon og kompetanse

(Tveiten, 2019)

Veiledningsgrunnlag

Et veiledningsgrunnlag er et skriftlig notat som beskriver hva studenten ønsker veiledning om. Studenten skal alltid, og i god tid, dele veiledningsgrunnlaget med praksislærer før en veiledningstime. Studenten kan skrive hva han eller hun opplever som utfordrende i gjennomføringen av arbeidskrav, i tillegg til generelle spørsmål om arbeidet i barnehagen eller rollen som barnehagelærer.

Studenten forsøker å formulere seg så konkret som mulig og inkluderer egne tanker rundt spørsmålene. Studenten må dele refleksjoner omkring sine valg, både faglig og pedagogisk. Det er ofte nødvendig at studenten også viser til sitt skriftlige arbeid (for eksempel planer, logg og observasjoner), og legger dette ved veiledningsgrunnlaget.