3BLUBV-D Arbeidskrav .

Prosjektpraksis med lederdager.

Innholdet er hentet fra kunnskapsområdet BLUSTM-D.

Forventet kompetanse

Studieplanen sier: ""Når studentane er i praksis er dei i ein opplæringssituasjon. Det er praksislærar som har ansvar for å rettleie slik at studenten kan nå læringsutbytta i løpet av praksisperioden. Det er progresjon i praksisopplæringa. Det vil seie at arbeidskrava vert meir komplekse og i vurderinga av studenten vil det bli kravd stadig meir utover i studiet. Det blir forventa forventa at studenten viser progresjon, og at studenten har kompetansen som er forventa i første studieår når han tek til på andre studieår, og så vidare."

Forventet kompetanse 5. semester:

- Studenten er ein tydeleg leiar som har oversikt over barn og personale, og greier å nytte personalressursane positivt inn i eit prosjektarbeid
- Studenten skriv utfyllande didaktiske planar for prosjektet. I rettleiing skal student og praksislærar sikre seg at studenten har forstått innhaldet i alle dei didaktiske kategoriane
- Studenten viser evne til å legge til rette leikemiljøet med spor til prosjektet på avdelinga
- Studenten kan finne, vurdere, vise til og formidle relevant fagkunnskap munnleg og skriftleg.
- Studenten kan formidle relevant fagstoff slik at det belyser ei problemstilling i prosjektarbeidet
- Studenten viser evne til å reflektere over eigen og etablert praksis i praksisbarnehagen
- Studenten kan reflektere rundt ulike sider ved profesjonsutøvinga
- Studenten er sjlvstendig og viser ein tydeleg profesjonell identitet

Arbeidskrav

Barnehagen som språk-, tekst- og matematikk verksted

Studenten skal leie et flerfaglig prosjektarbeid med temaetBarnehagen som språk-, tekst- og matematikkverksted .

Prosjektet skal ha innhold fra alle de tre fagene som utgjør BLUSTM, men en kan velge å ha større fokus på ett av fagene. Studenten skal utforme en problemstilling for prosjektet. I prosjektarbeid har barns nysgjerrighet og medvirkning en sentral plass. Barnas lyst til å undersøke og utforske skal påvirke pedagogiske valg. Prosjektet skal være tilpasset barnegruppens og barnehagens planer. Hele praksisperioden er prosjektperiode.

Studenter med samme praksislærer kan samarbeide, se mer om samarbeid i boksen "Om prosjektarbeid" under.

Planleggingsfasen, før praksis:

Studenten starter planleggingen av prosjektet før praksisperioden. Før praksis skal studenten utforme problemstilling og prosjektplan. Studenten skal bruke en didaktisk modell i arbeidet med prosjektplanen. Prosjektplanen skal ha en detaljert beskrivelse av alle de didaktiske kategoriene. Studenten skal holde et faglig fokus gjennom hele prosessen.

Studenten skal opprette logg allerede i planleggingsfasen, og dokumentere forandringer og annet som har med prosjektet å gjøre i den.

Før praksis skal studenten presentere problemstilling og prosjektplan. Studentene gir tilbakemelding til hverandre, og oppfølgingslærer gir tilbakemelding og veiledning. Praksislærar gir den første tilbakemeldingen på prosjektet i fagmøte før praksis. Oppfølgingslærer godkjenner problemstillingen før praksis.

Planleggingsfasen, i praksis:

Prosjektarbeid er en prosessorientert arbeidsform som blir ført fremover av spørsmål, interesser og det som fasinerer barnegruppen. Dette er drivkraften i prosjektet. Det handler om å følge dynamikken som oppstår mellom barna og temaet som prosjektet handler om.

Studenten må lytte, observere og dokumentere hva barna gjør og prøve å forstå hvordan de tenker. Observasjon og kartlegging skal ha fokus på forutsetninger og medvirkning.

Studenten skal se på sammenhengen mellom handlingene og læringen for barna og personalet. Det er viktig å ta høyde for forandring og improvisasjon underveis. Derfor er prosjektplanen et levende dokument og i forandring hele tiden. Planen må justeres gjennom hele prosjektperioden.

Gjennomføringsfasen:

Tidlig i praksis blir det gjennomført fagmøte i praksis. Mer om fagmøte finner du i modulen som heter fagmøte i praksis.

Prosjektet skal ha ei gjennomføringsfase på minimum tre aktiviteter i løpet av tre dager (det er ikke krav om at disse dagene skal være sammenhengende). Studenten må se både enkeltbarn og barnegruppen, og kunne tilrettelegge for barn med spesielle behov i prosjektet. Til hver aktivitet skal studenten sørge for at medarbeiderne får nødvendig informasjon om hva som skal hende, hvorfor og hvordan. Det er viktig å avklare roller, og hvem som skal gjøre hva. For de første to aktivitetene skal studenten planlegge og lede regien i gjennomføringen. Den siste aktiviteten skal planlegges slik at det er rom for improvisasjon, der studenten følger opp og bygger videre på barnas undring.

Studenten skal, sammen med personalet sette søkelyset på temaet for prosjektet i forskjellige situasjoner i hverdagen, for å skape helhet i prosjektperioden. Temaet skal vise igjen i det daglige arbeidet, for eksempel i samtaler, lek og sang. Studenten skal tilføre lekemiljøet materiell som samsvarer med problemstillingen, informere foresatte om prosjektet og dokumentere arbeidet.

Vurderingsfasen:

Student og praksislærer tar utgangspunkt i prosjektplanen og bruker kriteriene i en didaktisk modell for å vurdere prosjektet. Har barna og personalet lært noe nytt og har de fått ny kompetanse gjennom prosessen? Vil dette få innvirkning for videre arbeid i barnehagen?

Etter praksis:

Etter praksis skal studenten skrive prosjektrapport med svar på problemstillingen, den blir et resultat av prosjektet. Se boks om arbeidskrav etter praksis.

Vurderingskriterier

For at arbeidskravet skal være godkjent:

Prosjektarbeidet tok utgangspunkt i pensumlitteratur, årsplan og rammeplan.
Studenten fant problemstilling og viste fagkunnskap
Prosjektplanen var oversiktlig og alle didaktiske kategorier hadde innhold.
Studenten viste til relevante observasjoner.
Studenten førte prosjektlogg.
Studenten laget plan for gjennomføring for alle aktivitetene. I prosjektplanen var aktivitetene utdypet, og alle fagene i emnet viste igjen.
Personalet fikk medvirkning i prosjektet.
Studenten skapte gode relasjoner til foresatte som har fikk informasjon om prosjektet.
Studenten ledet personalet gjennom prosjektet.
Studenten planla en styrt aktivitet per dag over tre forskjellige dager. Den siste aktiviteten var planlagt slik at det var mulig med improvisasjon basert på observasjoner av eller medvirkning fra barnegruppen.
Studenten tok med seg temaet for prosjektet til ulike situasjoner i hverdagen (lek, måltid, stell og lignende) slik at temaet viste igjen i det daglige arbeidet i praksisperioden. I arbeidet vart det også tilført lekemiljøet materiell som samsvarte med problemstillingen.
Studenten viste initiativ og engasjement i arbeidet.
Studenten hadde oversikt over barnegruppen og skapte gode relasjoner og viste omsorg.
Studenten ledet slik at personalet og barn fikk medvirkning.
Fant svar på problemstillingen.
Studenten reflekterte rundt profesjonell identitet og profesjonsetiske holdninger.

Lederdager

Studenten skal planlegge, gjennomføre og vurdere minimum to lederdager med utgangspunkt i barnehagens dagsrytme og overordnede planer.

Studenten skal lage mål om egen rolle som leder før lederdagene, og få frem hva studenten tenker vil være ekstra krevende. Målene skal ikke være identiske med dem som er brukt før.
Før lederdagene skal studenten lage en oversikt over dagen med bakgrunn i barnehagens dagsrytme, vaktplan og ukeplan. Denne oversikten blir delt med praksislærer og presentert muntlig for de ansatte før gjennomføringen. Studenten skal avklare roller, forventinger og oppgaver med personalet.
Lederdagene bør gjennomføres med grunnbemanning. Praksislærar vurderer om dette er forsvarlig.
Skriv en kort vurdering av lederdagene, hvor du særlig ser på om du har oppnådd det du planla, og hva bør du arbeide mer med neste lederdag. Del med praksislærer.
Lederdagene skal gjennomføres når studenten har gjennomføring av aktivitetene i prosjektet.

Vurderingskriterier

For å få godkjent arbeidskrav:

Studenten har vist progresjon i arbeidet med lederdagene.
Studenten har valgt et område for selvutvikling i lederrollen og formulert et mål.
Lederdag og aktiviteter i prosjektet vart gjennomført samtidig.
Innholdet i lederdagen var tilpasset barnehagens planer. Studenten hadde god oversikt over barnehagens struktur.
Oversikt ble delt med praksislærer
Oversikten ble kunngjort muntlig for medarbeiderne . Roller, forventninger og oppgaver ble avklart.
Forandringer ble faglig begrunnet og var synlige i vurderingen.
Studenten hadde oversikt over barnegruppen og skapte gode relasjoner og viste omsorg.
Studenten hadde oversikt over strukturen og arbeidsoppgavene. Påpekte mangler på en god måte.
Studenten viser progresjon i ledelse av medarbeidere og ledet barn i uformelle og formelle aktiviteter.
Delte refleksjoner om egen rolleutøvelse med praksislærer.
Løste situasjonene som oppsto i samarbeid med personalet.
Studenten var en god rollemodell.
Møtte foresatte i hente/bringe situasjonene og tok initiativ til samtale.

Begrepsavklaringer

Om prosjekt arbeid

«Prosjektarbeid i barnehagen blir forstått som ein arbeidsmåte for å finne svar på ei problemstilling, samstundes som det er ein måte å organisere pedagogisk arbeid som skal støtte barn si læring og utvikling. Prosjektarbeid er kjenneteikna av høg grad av medverknad og ei undersøkjande tilnærming saman med barna. Prosessane og dynamikken mellom barna og temaet er viktigare enn det saksorienterte innhaldet. Prosjekt med barnehagebarn treng derfor ikkje ha ein planlagt start eller slutt slik som prosjektarbeid i organisasjonar tradisjonelt har blitt forstått» (Muren, 2020).

Rammer når studenter samarbeider om prosjekt

To studenter som har praksis på samme avdeling/base bør velge et problemområde som har sammenheng. Dette gir en rød tråd for barna på avdelingen/basen. Studenter på samme avdeling/base kan samarbeide om problemområdet og problemstilling under følgende forutsetninger:

Samme problemområde med ulike perspektiv i problemstillingen.
Levere individuelle didaktiske planer med selvstendige faglige og teoretiske grunngivelser.
Praksislærar vurderer om samarbeidet tilfredsstiller kravet til individuelt arbeid.
To studenter som samarbeider skal få individuell veiledning så langt det lar seg gjøre, da de vil kunne ha forskjellige mål og læringsutbytte som de arbeider mot. Veiledningen skal være tilpasset disse.

Prosjektlogg

Studenten må opprette en prosjektlogg før praksis og føre logg gjennom hele prosjektet. Innholdet skal være det som skjer i prosjektet.. Prosjektloggen skal være en presisering av dei arbeidsfeltene og problemområdene som prosjektet har fokus på. Eventuelle avvik og endringer i planen skal komme frem og kort om hva som har gått slik målet var. Prosjektloggen skal føres i alle fasene, også i vurderingen av prosjektet og ha med de viktigeste milepælene. Det viktigeste fra prosjektloggen blir tatt med i veiledningstimene med praksislærer. Prosjektloggen er et nyttig verktøy i arbeidet med skriving av prosjektrapport.

Prosjektrapport

Prosjektrapport

Prosjektrapporten skal dokumentere alle fasene i arbeidet med det flerfaglige didaktiske prosjektet med tema «Barnehagen som språk-, tekst- og matematikkverksted».

Oppbygging av prosjektrapport

Framside/tittelark: Framside skal ha tittel på rapporten, prosjektrapport, navn på høyskolen, studenten sitt navn og årstall. Viss studenten bruker bilde på framsida, skal det opplyses hvor det er hentet fra. Dette kan gjøres på side 2.

Innholdsliste: Skal gi overblikk over inndelingen av oppgaven, med kapittel og delkapittel i rapporten. Rapporten skal ha sidetall.

Innledning: Skal gi kort informasjon om bakgrunn for hvorfor du har valgt ditt problemområde, avgrensing av problemområde, presisering av problemstilling og eventuelle delproblem. Innledningen skal også inneholde en kort orientering om hvilken teori studenten bruker, hvilke observasjonsmetoder studenten har brukt og hvordan studenten vil disponere oppgaven. (Ikke grei ut om teori eller metode i innledningen.)

Hoveddel:

Presentasjon av det gjennomførte pedagogiske flerfaglige prosjektet (barnehage, barn og ansatte skal bli anonymisert).
Presentasjon av observasjoner og observasjonsmaterialet. Velg ut gode eksempler på det problemstillingen spør etter.
Observasjonsmaterialet skal analyseres, tolkes og drøftes ved hjelp av relevant teori og erfaringer.
I rapporten må det være balanse mellom det praktiske som er gjort i prosjektet (aktiviteter og ledelse) og refleksjon over dette i lys av relevant teori og erfaring.
I drøftingen skal studenten bruke didaktiske begrep både fra generell didaktikk, fagdidaktikk og teori fra de ulike fagene i kunnskapsområdet. I drøftingen skal denne teorien konkretiseres.

Teorien kan brukes på ulike måter, enten til å begrunne et valg, eller til å forstå og tolke observasjoner.
Det flerfaglige perspektivet mellom matematikk, norsk og pedagogikk skal være tydelig.

Oppsummering

Denne delen skal sammenfatte det studenten har funnet frem til i oppgaven, og skal dermed være et svar på problemstillingen.

Litteraturliste

Studenten skal lage liste over all litteratur som er brukt i framstillingen. Litteraturlisten skal være i samsvar med APA7-standard.

Vedlegg

Relevant informasjon som illustrerer innholdet.

Omfang

4500 ord +/- 10% (framside, innholdsliste, litteraturliste og vedlegg kommer i tillegg).

Vurdering av prosjektrapport

Rapporten har vurderingsuttrykket godkjent/ikke godkjent.
Praksisrapporten leveres i Canvas innen fast satt frist.
Faglærer vurderer det faglige innholdet og det formelle i det skriftlige arbeidet, og avgjør om rapporten er godkjent/ikke godkjent. Faglærer skriver kort vurdering i Canvas innen 3 uker etter innleveringsdato.

Ved ikke godkjent rapport har studenten et nytt forsøk innen ny frist, og studenten får tilbud om ny veiledning. Studenten leverer i ny mappe i Canvas.

Gode råd til rapportskriving

Hold fokus på problemstillingen
Konsekvent bruk av skriftstørrelse
Innholdsliste, inndeling i kapittel og sidetall skal være med

Unngå opplisting og strekpunkt
Unngå forkortinger
La definisjon av viktige, relevante begrep komme når det er naturlig inne i teksten, og ikke som oppramsing i innledningen
Følg retningslinjer for kildebruk og litteraturliste
Les korrektur

Vurderingskriterier for prosjektrapport

Strukturen i rapporten følger oppsettet som vi har presentert i starten her.
En didaktisk modell skal ligge til grunn for prosjektarbeidet.
Rapporten må inneholde både praktiske erfaringer fra prosjektarbeidet og refleksjoner basert på teori og erfaringer.
Det flerfaglige aspektet er tydelig.

Studenten viser evne til kritisk vurdering av det gjennomførte prosjektet og egen rolle i dette arbeidet.
Alle de formelle sidene ved rapportskriving skal være på plass (oppbygging, omfang, språkføring og kildetilvisninger).

Om lederdager

Lederdager er et arbeidskrav og studenten har to forsøk på arbeidskrav. Det er alltid lurt å øve på forhånd. Studenten kan øve ved å lede ulike situasjoner og deler av dager på forhånd. Veiledende samtaler underveis er viktig. Praksislærer skal være til stede under gjennomføringen av lederdagene for å veilede underveis og for å vurdere til godkjent/ikke godkjent. Hvis praksislærer ikke kan være tilstede, skal styrer eller en annen pedagog ha ansvaret.

Student og praksislærar avtaler tidspunkt for gjennomføring av lederdagene senest første praksisuke. Studenten skal dele plan for lederdagen til veiledning med praksislærar før gjennomføringen. Veiledningen før kvar lederdag skal være rettet mot lederdagen og rollen som pedagogisk leder. For å sikre selvutvikling skal studenten velge et område i lederrollen som han vil arbeide konkret med i gjennomføringen . Når han har valgt område, skal han formulere et mål som han ønsker å nå i gjennomføringen. Etter veiledning justerer studenten planen før gjennomføringen. Studenten skal bruke didaktisk og faglig kompetanse i arbeidet. Gjennom dialog skal studenten gjøre planen kjent for medarbeiderne. Det er viktig å klargjøre roller og forventinger til hverandre. Slik kan både student og personalet skaffe seg oversikt over oppgavene den enkelte har.

I plan for lederdagene må studenten inkludere både hverdagssituasjoner (til dømes leik og garderobesituasjon) og styrte aktiviteter (for eksempel samlingsstund). I gjennomføringen skal studenten hvert år vise at han har oversikt over barne- og personalgruppen, at barna har det trygt, og at han kan skape gode og omsorgsfulle relasjoner til barna. Gjennomføring av lederdagen skal danne grunnlag for refleksjon over egen ledelse. I tillegg skal studenten ha fokus på progresjon for gjennomføring av lederdager:

år: ledelse med fokus på egenledelse, rutiner, dagsrytme, arbeidsdeling og relasjoner til barna.
år: fokus på ledelse av barn og barnegrupper i formelle og uformelle aktiviteter, ledelse av medarbeidere.
år: fokus på ledelse av barn og medarbeidere i formelle og uformelle aktiviteter og ledelse av prosjektarbeid og utviklingsarbeid
Fordjupingspraksis

Det er forventet progresjon fra første til fjerde studieår.

Studenten skal også skrive egenvurdering som leder og gjennomføringen av lederdagene (ca. 200-300 ord i MOSO) I denne vurderingen skal studenten ha fokus på sitt personlige mål for gjennomføring av lederdagen.

Under arbeidskrav finner en antall lederdager som skal gjennomføres hvert studieår. Dette er et minimumstall. Vi oppfordrer at studentene kan gjennomføre flere lederdager hvis det er mulig, eller hvis praksislærer vurderer det som nødvendig. Studenten følger barnehagens planer for dagen. Forventingene studenten blir møtt med må tilpasses hvor studenten er i studieløpet.

Progresjon lederdager

Første semester

Ikke praksis

Andre semester

Studenten skal lage en fullstendig skriftlig dagsplan for begge lederdagene. Planen skal inneholde tid, hvem, hva, hvorfor og hvordan. I gjennomføringen av lederdagen skal studenten vise at han har en begynnende oversikt over rutiner, dagsrytme og arbeidsdeling og kan skape gode relasjoner til barna.

Tredje semester

Studenten skal lage en fullstendig skriftlig dagsplan for første lederdag. Innholdet skal ta utgangspunkt i barnehagens dagsrytme og overordnende planer. I gjennomføringen av lederdagen skal studenten vise spesielt at han har god oversikt over rutiner, dagsrytme og arbeidsdeling. I tillegg til at han kan lede barn trygt i formelle og uformelle aktiviteter, og vise progresjon i ledelse av medarbeidere.

Andre lederdag

Det er ikke et krav at studentene lager en fullstendig dagsplan, men en oversikt over dagen med bakgrunn i barnehagens dagsrytme, vaktplan og ukeplan. Denne oversikten blir delt med praksislærer og presentert muntlig for personalet på avdelingen. Dialog med alle medarbeiderene er spesielt viktig når de ikke følger en detaljert skriftlig dagsplan.

I tredje semester skal studenten, med utgangspunkt i en didaktisk modell, skrive en plan for en hverdagssituasjon (garderobe-, måltid-, eller stellesituasjon) for hver lederdag.

Fjerde semester

Ikke praksis.

Femte semester

Lederdager bør gjennomføres med grunnbemanning. Praksislærer vurderer om dette er forsvarlig.

Sjette semester

Lederdagene skal gjennomføres med grunnbemanning. Det er praksislærers ansvar å bestemme hvem og hvor mange av grunnbemanningen som ikke skal være tilstede, og gi de andre arbeidsoppgaver. Dette er ønskelig for å gi studenten noe mer realistisk bilde av barnehagehverdagen. I gjennomføringen sjette semester skal studenten ha fokus på ledelse av barn i formelle og uformelle aktiviteter, ledelse av medarbeidere og ledelse av utviklingsarbeid på avdelingen.

Didaktisk planlegging

Didaktisk modell

Didaktisk planlegging:

Den didaktiske relasjonsmodellen

Den didaktiske relasjonsmodellen bygger på et prosessorientert syn på læring, der læring foregår i et samspill mellom lærer, barn og stoff. Modellen viser at de ulike didaktiske kategoriene står i et direkte og dialektisk forhold til hverandre, der ingen kategori i prinsippet kommer før den andre. Modellen er en god illustrasjon av det komplekse samspillet som foregår i en pedagogisk virksomhet. Alle de didaktiske kategoriene påvirker hverandre i et dynamisk samspill. Den gir imidlertid lite konkret hjelp med tanke på hvor man kan begynne og slutte, eller hvilke forhold som særlig må sees i sammenheng når man skal planlegge pedagogisk virksomhet. Dette blir opp til den enkelte pedagog å velge ut fra den situasjon han eller hun befinner seg i, og de mål han eller hun har arbeidet med. (Gunnestad, 2019, s. 129)

Didaktisk modell

Den didaktiske relasjonsmodellen fra Rønning 1996.

Forklaringene av de didaktiske kategoriene er utarbeidet av Hilde Muren.

Overordna mål/formål.

Overordna mål med utgangspunkt i barnehagelov og/eller rammeplan. Det er langsiktige mål som peker mot noe vi vil oppnå langt der fremme. Disse målene kan ikke bli oppnådd i en konkret situasjon eller aktivitet, men er en verdimessig ramme for alle her-og-nå-målene (Håberg, 2016; Nome et al., 2021)

Mål (didaktisk intensjon)

Didaktisk intensjon - hva vil du med aktiviteten, situasjonen eller arbeidet? Mål kan være en beskrivelse av en ønsket tilstand etter at vi har gjennomført en eller flere pedagogiske aktiviteter (resultat læring) eller av hva som skal vektlegges underveis (prosess, opplevinger). Ofte formulerer vi mål som tar vare på både prosess og produkt og læring. (Nome et al., 2021, s. 88) Mål kan også bli forstått som en begrunnelse, som svar på hvorfor vi planlegger aktiviteten.

Innhold

Innholdet er selve substansen i barnehagen og didaktikken sitt “hva”. Under denne kategorien må du konkretisere hvilket innhold du ønsker at barna skal møte. Det kan for eksempel være kulturstoff, holdninger, kunnskaper, opplevelser, aktiviteter (Gunnestad, 2019; Håberg, 2016).

Rammefaktorer

Rammefaktorer er ulike forhold som kan stimulere eller begrense barns og ansattes muligheter i og rundt barnehagen. Det kan handle om hvor lang tid, hvilke rom og hvilke materiell og utstyr som er tilgjengelig. Vi beregner m.a. antall barn og ansatte som en rammefaktor mens alder, erfaring og kompetanse regnes som en menneskelig forutsetning.

Barnas og personalets forutsetninger

Menneskelige forutsetninger handler om individet som kunnskap, ferdigheter og holdninger, om følelser, kroppslige erfaringer, tanker, meininger, ønske og behov, egenskaper, temperament og motivasjon. Disse er preget av sosiale og kulturelle forutsetninger knyttet til kulturarv, nærmiljø og lokalkultur som barn og personalet tar med seg inn i barnehagen. (Nome et al., 2021, s97ff) I didaktisk planlegging vil både barnas og personalets forutsetninger være viktige å ta hensyn til (Håberg, 2016).

Vurdering

Vurdering handler i denne sammenhengen om å reflektere over gjennomført prosess og oppnådd resultat. Har vi nådd målene? Hvor godt traff innholdet og arbeidsmåtene? Hva har barna og personalet lært av det vi har gjort. Hva er lurt å gjøre neste gang vi skal gjøre noe lignende? Når en skal vurdere noe er det viktig å tenke over hvilken type dokumentasjon som skal brukes i gjennomføringen av aktiviteten. Dette kan være observasjon, løpende protokoll, logg, bilder osb. (Gunnestad, 2019; Håberg, 216) Evaluering er et begrep som oftest brukes som synonym for vurdering, men som også kan bli forstått som vurdering av prosesser fremfor vurdering av produkt. (Nome et al., 2021, s.122 ff; Tiller, u.d.)

Arbeidsmåter

Mens innhold er det en aktivitet skal handle om, er arbeidsmåter hvordan vi praktisk vil gå frem for å få aktiviteten til å handle om det vi ønsker den skal handle om. Arbeidsmåter kan beskrives som den spesifikke fremgangsmåten i en aktivitet og som den mer generelle formen for samværet, samhold eller væremåte. Valg av arbeidsmåte kan bli forstått som aktiviteten sitt "hvordan". Det kan for eksempel handle om tilrettelegging, selve arbeidsmetodene og organisering av både sosialt og fysisk miljø (Gunnestad, 219, Håberg, 2016).

Kilder:

Gunnestad, A. (2019).Didaktikk for barnehagelærere. En innføring (2. utg.). Universitetsforlaget.

Håberg, L. I. (2016). Kvardagslivets didaktikk i barnehagen: Ansvar og arbeidsfordeling . Universitetsforlaget.

Nome, D. Ø., Spieler, K. S. & Rønning, G. S. (2021). Frå rammeplan til digital praksis i barnehagen (1. utg.). Cappelen Damm Akademisk

Tiller, T (u.d.). Verktøy for læring. http://kurs.helsekompetanse.no/hverdagsrehabilitering/51497Verktøy for læring

Progresjon