3BLUBV Arbeidskrav i praksis

I praksis skal studentane ta aktivt del i kvardagen i barnehagen, og danne relasjonar med barn, føresett og tilsette. Dei skal også gjennomføre mange oppgåver, som til dømes å skrive referat og ta del i møte. Alt dette skal takast med i den heilheitlege delen av vurderinga av studenten, som blir gjort digitalt i MOSO. I tillegg skal studentane gjennomføre arbeidskrav i praksis, integrert i kunnskapsområda. Arbeidskrav skal vurderast til godkjent eller ikkje godkjent av praksislærar. Dersom det andre forsøket blir vurdert til ikkje godkjent, skal karakter i praksis setjast til ikkje stått (sjå modulen med rutine for karaktersetting). Praksislærar skal gi ei vurdering av arbeidskravet, inkludert ei framovermelding, i vurderingsskjema i MOSO. I det same vurderingsskjema skal studenten skrive ei eigavurdering av gjennomføringa. Dette skal studenten gjere før praksislærar skriv si vurdering.

Studenten har to forsøk på arbeidskrav i praksis.

I denne praksisen skal studenten gjennomføre to arbeidskrav. Sjå informasjon om arbeidskrava på denne sida.

Forventa kompetanse

Studenten kan reflektere rundt ulike sider ved profesjonsutøvinga
Studenten er sjølvstendig og viser ein tydleg profesjonell identitet
Studenten meistrar endringsleiing
Studenten viser at han meistrar kollegarettleiing

Studenten kan finne, vurdere, vise til og formidle relevant fagkunnskap munnleg og skriftleg
Studenten kan formidle relevant fagstoff slik at det belyser ei problemstilling i utviklingsarbeidet
Studenten skal kunne reflektere over balansen mellom målstyrt pedagogisk leiing og dialog med personalet, og balansen mellom å ta omsyn til eigne behov og være andreorientert

Arbeidskrav

Eit lite utviklingsarbeid i barnehagen

Du som student skal saman med personalet (og medstudent) planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere "eit lite utviklingsarbeid" i barnehagen. Med "eit lite utviklingsarbeid" forstår vi del(er) av eit pågåande utviklingarbeid i barnehagen.

Samarbeid

Du som student skal samarbeide med personalet i alle fasar av utviklingsarbeidet og få erfare korleis leiarhandlingar og samarbeid kan styrke barnehagen som ein lærande organisasjon. Erfaringane skal danne grunnlag for kritisk refleksjon knytt til omgrepa leiing, samarbeid, endring og utvikling.

Didaktisk planlegging

Du som student har ansvar for didaktisk planlegging av utviklingsarbeidet og av pedagogiske aktivitetar som utviklingsarbeidet krev. Planen skal vere eit “levande dokument”, dvs. gi rom for fleksibilitet og improvisasjon.

Studentar som samarbeider om utviklingsarbeidet, lagar felles utviklingsplan, sjå SØT-modellen (Kversøy & Hartvigsen, 2018). For aktivitetar for å bli kjent med situasjonen no, ønska situasjon og tiltak (SØT), lagar studentane individuelle planar for individuell gjennomføring. Kvar student må planlegge for minimum 3 aktivitetar, bruk f.eks. den didaktiske relasjonsmodellen av Rønning (Gunnestad, 2019).

Les meir om krav og forventingar til didaktisk planlegging under fana "Om utviklingsarbeid".

Rett til medverknad

I følgje rammeplanen (2017, s. 17) har barn og foreldre rett til medverknad i desse prosessane. Som ei forenkling for studenten, er dette ikkje eit krav frå HVO for dette arbeidskravet.

Vurderingskriterier

Dette er vurdert til godkjent når:

Studenten har kompetanse til å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eit mindre pedagogisk utviklingsarbeid i samarbeid med personalet og tek avgjersler som kan føre til utvikling av kvaliteten i barnehagen. Dette inkluderer å kartlegge, analysere og vurdere pedagogiske prosesser, organisatoriske rammer, lovverk og aktuelle styringsdokument.
Studenten støtter utvikling av indremotivasjon og meistring gjennom demokratiske leiingsprosessar og rettleiing.
Studenten formidlar sentralt fagstoff som omgrep, teoriar og moglege løysingar på leiingsutfordringar både munnleg, skrifteleg og gjennom andre relevante uttrykksformer.
Studenten arbeidar sjølvstendig, fleksibelt og improvisatorisk.
Studenten viser relasjonell forståing og kommunikativ kompetanse i samarbeid med barn og personale.
Studenten deler kritiske refleksjonar over korleis eiga rolle og åtferd kan påverke samarbeid med barn og personale.

Informasjon om utviklingarbeidet

Om utviklingsarbeidet

Tema for utviklingsarbeidet

Praksislærar har ansvar for å informere studentar (og Høgskulen) om tema for pågåande utviklingsarbeid og for å identifisere deler som studenten skal ha ansvar for i praksisperioden. Dette gjerast i eit nettskjema innan gitt tidsfrist, sjå modul «praksislærars oppgåver».

Didaktisk planlegging

Rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 37) seier at

«Planlegging skal synleggjere korleis barnehagen tolkar og realiserer rammeplanen og gi personalet grunnlag for å tenkje og handle langsiktig og systematisk i for enkeltbarn og baregruppa. … skal vere basert på observasjon, dokumentasjon, refleksjon, systematisk vurdering og samtalar med barn og foreldre.»

Student og praksislærar startar felles planlegging av utviklingsarbeidet på praksisførebuande møte:

Korleis kan de saman med personalet observere, dokumentere og reflektere over situasjonen no, bygge eit felles bilde av ønskesituasjon og kva kan gjerast for å dekke gapet mellom desse?

Studenten må møte førebudd med spørsmål om grunngjevingar for val av tema, kva som er gjort og lært i læringsarbeidet, f.eks. knytt til SØT-modellen og teorigrunnlag.

Bilde av SØT-modellen

Gjennomføring

Når studenten har leiardag, kan hen også ha ansvar for gjennomføring av aktivitetar knytt til ein eller fleire av fasane i SØT-modellen. Studenten kan gjennomføre fleire aktivitetar også på dagar som ikkje tel som eigen obligatorisk leiardag.

Merk at studenten har ansvar for gjennomføringa, men når det er personalet som skal lære ny praksis, må det vere dei som faktisk prøver ut (gjennomfører) ny praksis.

Dokumentasjon

Studenten har ansvar for at gjennomførte aktivitetar blir dokumentert i samsvar med rammeplanen sine føringar:

«Dokumentasjon av personalet sitt arbeid synleggjer korleis personalet arbeider for å oppfylle krava i barnehagelova og rammeplanen. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet skal inngå i barnehagen sitt arbeid med å planleggje, vurdere og utvikle den pedagogiske verksemda» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 39).

Evaluering (vurdering)

I følgje rammeplanen skal barnehagen regelmessig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrivast, analyserast og tolkast ut frå barnehageplanane, barnehagelova og rammeplanen. Vurderingsarbeidet skal byggje på refleksjonar som heile personalgruppa er involvert i. Og bidra til ein open diskusjon om formålet med, innhaldet i og oppgåvene til barnehagen. «På denne måten kan personalet lære av eigen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk verksemd» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 38-39).

Det betyr at alle gjennomførte aktivitetar i utviklingsarbeidet skal evaluerast, for eksempel ved hjelp av GLL-metoden. Aktivitetar skal vere dokumentert (kva vart gjort) og dokumentasjonen bli brukt til kritisk refleksjon over kva som er lært og kva som er lurt å gjere neste gong ein tilsvarande aktivitet skal gjennomførast.

Med kritisk refleksjon forstår vi refleksjon som rettar fokus mot styrande faktorarar som verdiar, normer og haldningar. F.eks. barnesyn, syn på omsorg, leik, læring og danning.

Personalet skal få høve til å medverke i evalueringa, viss det blir for vanskeleg kan praksislærar gå i rolle som "personale". Evalueringa skal dokumenterast og brukast i vidare planlegging, for eksempel med tanke på kontinuitet og progresjon.

Døme på ein utviklingsplan

Strategi som plan

Når vi ser aksjons(forsking)læring som ein målretta og systematisk måte å arbeide med endring og kollektiv læring, handlar dette også om å sjå planlegging som ein strategi for å bygge endring. Det betyr at du som leiar må klarlegge kva som er rammene for utviklingsarbeidet, kva som er føremål (ønsket, visjonen) med endringa er og skrive det inn i planar (Bøe & Thoresen, 2017, s. 27-28).

Medverknad: Alle med

Når aksjonsforsking i tillegg bygg på «… deltakande og demokratisk tilnærming med mål om få en større innsikt i det sosiale liv» (Lewin, her frå Bøe & Thoresen, 2017, s. 54), betyr det at du som leiar må legge til rette for medverknad med barn, føresette og foreldre. I denne omgang, dvs. i LSU, kan du forenkle dette til medverknad med personalet - slik at personalet opplever eigarskap til og oppslutning om arbeidet dei skal gjere. I eit slikt perspektiv er planlegging ein viktig del av opptiningsfasen av eit utviklingsarbeid (Levin i Larsen & Slåtten, 2014, s. 204).

Ein improvisatorisk plan

Du har kanskje erfart at ein plan ikkje er ein garanti for at planen fungerer som du tenkte han skulle? Slik skal det vere når du planlegg innan aksjonsforsking. Det er fordi aksjonsforsking ser planlegging, handling og refleksjon som ein kontinuerleg prosess der eigen praksis undersøkjast gjennom kritisk refleksjon.

Det vil seie at du undersøkjer korleis dine verdiar gir retning til handlingar som kan takast vare på eller fornyast. Det kan opne for nye, kanskje uventa tankar og handlingar som du ikkje kunne sjå på førehand, i tidleg planlegging. Planlegging blir dermed ein prosess som skjer samtidig som gjennomføring av planen (Bøe & Thoresen, 2017, s. 28), derfor kallar eg det improvisatorisk planlegging (Jansen, 2013, s. 83) og/eller ei skisse til plan. Det betyr at planen skal vere eit “levande dokument”, dvs. at han skal gi rom for fleksibilitet og improvisasjon som følge av refleksjonar over etablert praksis og forsøk på ny praksis.

Litteratur

Bøe, M., & Thoresen, M. (2017). Å skape og studere endring: Aksjonsforskning i barnehagen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Jansen, K. E. (2013). På sporet av medvirkning og læring: de yngste barna og spenningsfeltet mellom det planlagte og det spontane. Bergen: Fagbokforlaget

Larsen, A. K., & Slåtten, M. V. (2014). Nye tider - nye barnehageorganisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget.

Ein mogleg plan

Tema

Medverknad og lunsj

Forskningsspørsmål

Korleis kan vi legge tilrette for ein fleksibel lunsjpraksis?

Situasjon no

Vi har saman (personale og student) gjennomført ein situasjonsanalyse av lunsjmåltidet – vi brukte to avdelingsmøte før praksisperioden til studenten starta. Vi har brukt praksisfortelling for å kartlegging og dekonstruksjon for kritisk refleksjon.

Praksisfortellinga viste at rammer og innhald rundt måltidet er bestemt av personalet. Det er begrunna med behov for samarbeid med andre avdelingar, for effektivitet og ikkje minst for å vere trygg på at barna får mat før dei skal sove eller gå ut. Rammene er faste: fast tid for måltid, faste sitteplassar og mat som er ferdig laga av personalet. Dialogen er prega av beskjedar frå oss til barna (husk å ete opp maten din), kommentarar (no var du flink til å ete) eller som svar på barns spørsmål. Mesteparten av dialogen er mellom personalet og handlar om praktisk planlegging av dagen vidare.

Dekonstruksjon av fortellinga vise oss fråver av omgrep som fleksibel, smøre sjølv, seinare (ta det med ro), forskjellige, snakke sammen m.m. Vi brukte desse til å stille oss sjølv spørsmål som: Kva kan skje viss barn vil ete før 1130? eller etter kl 1200? Kva kan skje viss barn sovnar før dei et? Kva kan skje viss barn ikkje vil ete? Kva kan skje om barna sjølv vel kvar dei vil sitte? … Utifrå dialog rundt spørsmåla, vart vi samde om å prøve å justere eigen praksis, å gjere rammene mindre faste – med ønsket om å gi rom for barna sin stemme, for deira medverknad?

Ønskesituasjon

Hovudmål, felles visjon:

Vi har ein fleksibel lunsjpraksis.

Glansbildebeskriving av visjonen:

«Barna får ete når dei gir uttrykk for at dei er svoltne. Alle treng ikkje starte samtidig, dei må få avslutte aktivitetar på eigne vilkår. Då fell også noko av behovet for faste plassar bort. Barna deltar (etter evne) i å smøre eigen mat – vi dekker bordet med eit variert utvalg av brød, pålegg og drikke. Vi støttar barna i deira val av mat. Vi samtaler mykje med barna, samtalen er prega av å vere lyttande og støttande. Trøtte barn får legge seg når dei viser behov for det, dei får mat når dei vaknar.»

Delmål som vi vil arbeide med i praksisperioden:

1. Vi har kunnskap om barns behov for mat (tidsfaktoren)

2. Vi har ein fleksibel praksis iht klokka, innan ei tidsramme 1030-1200

3. Vi ser barn som kompetente (i tillegg til sårbare) også iht. kjensla av svolt.

Personlege mål:

...

Andre aktuelle delmål - viss det blir tid:

Vi har kunnskap om korleis barn skal få påverke val av sitteplass rundt matbordet. Barna påverkar val av plass rundt matbordet. Vi har kunnskap om korleis vi kan legge til rette for at barn kan smøre eigen mat. Barna deltar (etter evne) i å smøre eigen mat. Vi har kunnskap om kva som kjenneteiknar den gode samtalen med barn. Vi samtaler mykje med barna, samtalen er prega av å vere lyttande og støttande.

Tiltak (aksjonar)

Aksjon 1: Avdelingsmøte (dialogseminar)

Rammefaktorar: Seinast 1ste veka i praksis, 1 time totalt.

Mål: Vi har kunnskap om barns behov for mat.

I denne aksjonen skal vi starte arbeidet med å bygge felles kunnskap og finne kjenneteikn på god pedagogisk praksis i samband med måltid. Aksjonens sitt mål: Lage plakat som viser våre funn iht. barns behov for mat og evnt. behov for meir fleksibilitet i høve klokka.

Plan for gjennomføring av møtet: Eg (student) og praksislærar ønskjer å bruke assistentars planleggingstid til individuelt arbeid med sentrale retningslinjer for måltid før avdelingsmøtet. Oppgåver må lagast – men først når det eg har fått rettleiing på planen frå praksislærar. På avdelingsmøtet planlegg vi eit gruppearbeid på 45 minutt knytt til spørsmålet: «Kva bør/kan vi gjere slik at det blir maks 3t mellom frukost og lunsj for barna? – og korleis kan våre forslag forståast som medverknad?» Vi tenkjer å bruke gule lappar og flipover som metode og saman sjå dette som forslag til aksjonar for utprøving.
Plan for observasjon/dokumentasjon av møtet: Dette blir flipoveren frå punktet over.
Plan for refleksjon i dialogseminar: Sidan heile møtet handlar om refleksjon, er det ikkje naudsynt med ein spesiell plan for dette. Men – eg må førebu meg på korleis eg kan sikre at refleksjonane blir kritiske og legg grunn for dobbeltkretslæring.

Vurdering / GLL: Dei siste 15 minutta er planlagt til å lage ein felles GLL – som grunnlag for utprøving av endra lunsjtid (og seinare avdelingsmøte).

Aksjon 2: Fleksibel lunsj på fredagar

Mål med aksjonen: Vi har ein fleksibel praksis iht. klokka, innan tidsramma kl 1030-1200

Plan for gjennomføring: Vi prøver fleksibel lunsj fredag(ar) innan tidsramma kl. 1030-1200. Praktisk organisering må planleggast (vi gjer det mest mogleg likt organisering av frukost). Foreldre, andre avdelingar og barna må informerast innan kl. xx.xx.xx. Dagsrytmen før og etter lunsj må vurderast justert.
Plan for observasjon/dokumentasjon: Praksisforteljing (student, det eksterne blikket)
Plan for refleksjon i dialogseminar: Felles refleksjonstid er ikkje mogleg, student samtalar 1-1 med assistentar og tar med deira synspunkt til dialogseminar med praksislærar dagen etter aksjonen.

Vurdering / GLL: Lagast av praksislærar og student i dialogseminaret - med vekt på kva som er lurt å gjere neste fredag (då aksjonen skal gjerast ein gong til).

Aksjon 3: Fleksibel lunsj fleire dagar?

..

Vurdering

Vi bruker GLL-metoden i vurdering, både individuelt og i gruppe. Så langt råd etter kvar aksjon og som ei sluttvurdering av utviklingsarbeidet.

Frå praksisførebuande møte

Utviklingsarbeid eller prosjektarbeid?

Presentasjon for lesing på digitale flater: Prosjektarbeid eller utviklingsarbeid.pdf

Presentasjon for utskrift eller digitale notatar: Prosjektarbeid eller utviklingsarbeid.pptx

Leiardagar

Studenten skal planlegge, gjennomføre og evaluere minimum 3 leiardagar.

Studenten skal lage mål med vekt på eiga leiarrolle før leiardagane og lage kort skriftleg vurdering av leiardagane i etterkant. Bruk gjerne GLL-metoden.
For leiardagane skal studenten lage ei oversikt over dagen med bakgrunn i barnehagen si dagsrytme, vaktplan og vekeplan. Denne oversikta blir delt med praksislærar og presentert munnleg for dei tilsette på avdelinga før gjennomføring. Studenten skal avklare roller, forventingar og oppgåver med personalet på avdelinga.
Når studenten har leiardag, skal han også ha ansvar for gjennomføring av aktivitetar knytt til ein eller fleire av fasane i utviklingsarbeidet.
Leiardagane bør gjennomførast med grunnbemanning. Det er praksislærar sitt ansvar å bestemme kven og kor mange av personalet som skal ut av avdelinga, og gi vedkomande andre arbeidsoppgåver. Dette for å gi studenten eit meir realistisk bilde av barnehagekvardagen. Dette gjeld ikkje i tidsrommet når aktivitetar knytt til utviklingsarbeidet skal gjennomførast.
I gjennomføringa av leiardagane skal studenten ha fokus på leiing av barn i formelle og uformelle aktivitetar, leiing av medarbeidarar i tillegg til leiinga av utviklingsarbeidet.

Vurderingskriterier

Dette blir vurdert til godkjent når:

Studenten viser progresjon i arbeidet med leiardagane.
Leiardagane er tilpassa barnehagen sine planar. Det betyr at studenten bruker vekerytme og arbeidsfordelinga til barnehagen.
Studenten bruker didaktisk og teoretisk kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av leiardagane.
Både formelle og uformelle læringsaktivitetar er inkludert i leiardagane.
Studenten delte plan for leiardagane til praksislærar i god tid før leiardagane slik at praksislærar fekk rettleie studenten før gjennomføringa av leiardagane, og studenten kunne gjere eventuelle endringar på planen etter rettleiing.
Før leiardagen gjorde studenten planen kjend for medarbeidarane som skulle arbeide etter den.
Studenten gav ei fagleg grunngjeving for vala sine i løpet av dagen.
Gjennom leiardagane viser studenten at han har god oversikt over barnegruppa, og sørger for at dei har det trygt, samtidig som hen skapar gode og omsorgsfulle relasjonar til barnegruppa og enkeltbarn.
Studenten når måla sine, eller dersom ikkje kan, kan reflektere over kvifor dei ikkje blei nådd.
Studenten har god oversikt over arbeidsoppgåvene som personalet skal gjennomføre, og ser at dei vert gjennomført. Dersom hen ser manglar, gjev studenten beskjed på ein høfleg og god måte.
Når planen for dagen må endrast, viser studenten at han kan samarbeide med personalet og løyse situasjonane som oppstår i samhandling med dei.
I gjennomføringa har studenten fokus på leiing av barn i formelle og uformelle aktivitetar, leiing av medarbeidarane og leiing av utviklingsarbeidet.
Studenten er ein god rollemodell både for barn og personale som hen leier.
Studenten tar i mot rettleiing på ein god måte.
Studenten skal lage ei kort skriftleg vurdering i etterkant.

Informasjon om leiardagar

Døme på plan for leiardag

Du kan opne å sjå dokumentet i si heilheit ved å klikke på dokumentet: Døme på dagsplan.pdf Download Du kan opne å sjå dokumentet i si heilheit ved å klikke på dokumentet: Døme på dagsplan.pdf

Generelt:

Dag og dato for leiardag:

Tysdag 16 april 2024

Studentens navn:

Elisabeth welle

Gruppe/base/avdeling

Småtrolla 0-3 år

Tal på barn:

14. 6 stk fødd 2022, 5 stk fødd 2021, 3 stk fødd 2020

Navn og vakter for personalet:

TV1- 07.15- 14.15: Gunn (ass)

TV2: 08.00-15.00 Kirsti (ped)

SV1: 08.30-16.30 Gunnar (ass)

SV2:09.30 - 16.45: Hanne (ped)0

Leiardag

Tysdagar disponerer vi kjøkkenet. I dag bakar vi grove rundstykker til lunsj, som vi et med hardkokte egg. Ellers ein vanleg dag.

0

KL. 07.00 - 08.00

Kva/Hva?

07. 15 Barnehagen opnar Ta i mot barna som kjem Sette rundstykkedeig når det har komt nokre barn Dekke på frukostbordet

Kven/Hvem?

Gunn

Korleis/Hvordan?

• Opne basen. Rydd på plass slik at det er klart til at barna kan starte leiken når dei kjem. Tøm oppvask maskina- sett klar koppar til frukost. - ta med utstyr og ingerdienser inn på avdelinga til å sette deig • Ta i mot barna etter kvart som dei kjem. Ta deg tid til ein liten prat med foreldra. - Regostrer dei på Appen - når dei første har komt sett rundstykke deiga samn med barna, la barna få hjelpe til å helle mv. Sei kva ingrediensane heiter etterkvart som du tømmer dei i deigen, kva er å elte mv

Kvifor/Hvorfor?

-Det skal vere ryddig og ei god og roleg atmosfære når borna kjem. - barn og foreldre skal oppleve å bli sett og føle at dei er velkomne. - Språkstimulering- la barna få lære nye ord.

0

KL.08.00-09.00

Kva/Hva?

Frukost/ frileik

Kven/Hvem?

Gunn og Kirsti

Korleis/Hvordan?

Gunn sitter ved bordet, hjelper med å smøre på dele oppp. Ansvar for å følge med at ingen setter maten i halsen. Kirsti sitter ved bordet og hjelper til, men når det kjem nye barn går ho til garderoben for å ta i mot. Begge to samtalar med barna, fortel og la barna fortelle Gunn går først frå bordet når dei første er ferige å ete. Gunnar setter seg ved bordet når han kjem. Han ryddar av frukost bordet

Kvifor/Hvorfor?

Ei vasken skal sitte ved bordet slik at det skaper ro i måltidet. Hjelpe dei som trenger hjelp. God atmosfære god start på dagen. Når barna er ferdige å ete får dei gå frå bordet slik at dei ikkje forstyrrar dei som ikkje er ferdige. La barn og foreldre føle at dei er velkomne språkstimulering rydde og gjere klart til leik

Last ned for å sjå meir.

Om leiardagar

Leiardagane er eit arbeidskrav som studenten har to forsøk på. Praksislærar skal vere til stade under gjennomføringa av leiardagane for å rettleie undervegs og for å godkjenne/ikkje godkjenne. Dersom praksislærar ikkje kan vere tilstade, skal styrar eller ein annan pedagog ha ansvaret.

Student og praksislærar gjer avtale om tidspunkt for gjennomføring av leiardagane seinast første praksisveke. Studenten skal dele plan for leiardagen til rettleiing med praksislærar før gjennomføring. Rettleiinga før kvar leiardag skal vere retta mot leiardagen og rolla som pedagogisk leiar. For å sikre sjølvutvikling skal studenten velje seg eit område i leiarrolla som han vil arbeide konkret med i gjennomføringa av leiardagen. Når han har valt område, skal han formulere eit mål som han ønskjer å nå i gjennomføring. Utifrå rettleiing gjer studenten eventuelle endringar i planen før gjennomføring. Studenten skal ta i bruk didaktisk og fagleg kompetanse i arbeidet. Gjennom dialog skal studenten gjere planen kjent for personalet. Det er viktig å klargjerer roller og forventingar til kvarandre. Slik kan både student og personalet skaffe seg oversikt over oppgåvene den enkelte har.

I plan for leiardagane må studenten inkludere både kvardagssituasjonar (til dømes leik og garderobesituasjon) og styrte aktivitetar (til dømes samlingsstund). I gjennomføringa skal studenten kvart år syne at han har oversikt over barne- og personalgruppa, at barna har det trygt, og at han kan skape gode og omsorgsfulle relasjonar til barna. Gjennomføring av leiardagen skal danne grunnlag for refleksjon over eiga leiing. Studenten skal lage mål om eiga rolle som leiar til leiardagane. I tillegg skal studenten ha fokus på progresjon for gjennomføring av leiardagar:

år: leiing med fokus på rutinar, dagsrytme, arbeidsdeling og relasjonar til barna.

år: fokus på leiing av barn og barnegrupper i formelle og uformelle aktivitetar, leiing av medarbeidarar og leiing av prosjektarbeid.

år: fokus på leiing av barn i formelle og uformelle aktivitetar, leiing av medarbeidarar og leiinga av utviklingsarbeid

Det er forventa at punkta for første og andre år følg med vidare inn i neste studieår.

Studenten skal også dele ei skriftleg vurdering av seg sjølv som leiar og gjennomføringa av leiardagane (om lag ½ side) med praksislærar før neste rettleiing. I denne vurderinga skal studenten ha fokus på mål for gjennomføring av leiardagar.

I modul for arbeidskrav finn ein tal leiardagar som skal gjennomførast kvart studieår. Dette er eit minimumstal. Vi oppfordrar til at studentane kan gjennomføre fleire leiardagar dersom det let seg gjere, eller om praksislærar vurderer det som nødvendig. Studenten følger då avdelinga sine planar for dagen. Forventingane studenten blir møtt med i høve leiardagane må tilpassast kvar studenten er i studieløpet.

Progresjon leiardagar

Første semester har studentane ikkje leiardag som arbeidskrav, men skal observere overgangs- og rutinesituasjonar i barnehagen. Dette er ein del av kartlegginga studentane gjer før gjennomføring av leiardagar andre semester.

Andre semester skal studenten lage ein fullstendig skriftleg dagsplan for begge leiardagane. Planane skal innehalde tid, kven, kva, korleis og kvifor. I gjennomføringa av leiardagen skal studenten vise at han har ei begynnande oversikt over rutinar, dagsrytme og arbeidsdeling og kan skape gode relasjonar til barna.

Tredje semester skal studenten også lage ein fullstendig skriftleg dagsplan for første leiardag. Innhaldet skal ta utgangspunkt i barnehagen si dagsrytme og overordna planar. I gjennomføringa av leiardagen skal studenten spesielt vise at han har god oversikt over rutinar, dagsrytme og arbeidsdeling. I tillegg til at han trygt kan leie barn i formelle og uformelle aktivitetar, og syne progresjon i leiing av medarbeidarar.

I tredje semester (andre leiardag), fjerde og sjette semester er det ikkje eit krav at studentane lagar ein fullstendig dagsplan, men ei oversikt over dagen med bakgrunn i barnehagen si dagsrytme, vaktplan og vekeplan. Denne oversikta blir delt med praksislærar og kommunisert munnleg for dei tilsette på avdelinga. Dialog med alle medarbeidarar er spesielt viktig når ein ikkje har ein detaljert skriftleg dagsplan å følgje.

I tredje semester skal studenten, med utgangspunkt i ein didaktisk modell, skrive ein plan for ein kvardagssituasjon (garderobe-, måltid-, eller stellesituasjon) for andre leiardag.

Fjerde semester kan leiardagane gjennomførast med grunnbemanning. Praksislærar vurderer om dette er forsvarleg. Femte semester (fordjuping) bør studenten skaffe seg oversikt over avdelinga sin struktur og rutinar, som ei kartlegging til leiardagar sjette semester. Sjette semester bør leiardagane gjennomførast med grunnbemanning. Det er praksislærar sitt ansvar å bestemme kven og kor mange av grunnbemanninga som ikkje skal vere tilstade, og gi dei andre arbeidsoppgåver. Dette er ønskjeleg for å gi studenten eit meir realistisk bilde av barnehagekvardagen. I gjennomføringa sjette semester skal studenten ha fokus på leiing av barn i formelle og uformelle aktivitetar, leiing av medarbeidarar og leiinga av utviklingsarbeid på avdelingen.