BARNEHAGELÆRARUTDANNING Rettleiing

Studenten har fått kjennskap til kva rettleiing er gjennom undervisninga ved Høgskulen i Volda. Studenten skal ha 1,5 time rettleiing kvar veke. Det meste av rettleiinga skal vere individuell. Når praksislærar har to studentar samstundes, kan noko av rettleiingstida vere felles, men i tillegg skal det vere individuelle samtalar. Det er viktig at både student og praksislærar er godt førebudde til rettleiing, og studentane deler rettleiingsgrunnlag med praksislærar minimum ein dag før rettleiing. Rettleiingsgrunnlaget er eit arbeidsreiskap for praksislærar og student for å planlegge og forstå didaktisk arbeid. Ved å ta utgangspunkt i studenten sitt rettleiingsgrunnlag, og gjennom å bli kjent med studenten i praksis, skal praksislærar hjelpe studenten til å reflektere over eigen praksis, eigne planar og barnehagelærarrolla. Praksislærar skal støtte studenten for å oppnå læringsutbyttebeskrivingane i emneplan for praksis. Det er også ein føresetnad at praksislærar og student har rettleiande samtalar i det daglege arbeidet.

«Veiledning er å forstå som en læringsprosess mellom to eller flere personer for å skape mening, ny forståelse og mulige handlingsalternativ i profesjonelle sammenhenger» (Bjerkholt, 2017, Ødegård, Nordahl og Røys, 2017, og Ulleberg og Jensen 2020).

I rettleiing er det føremålstenleg å rette merksemda mot det konstruktive og på det å finne gode løysingar, slik at studenten kan kome vidare i utviklingsprosessen og bli tryggare i sin profesjonelle identitet.

Praksisrettleiing er ei yrkesfagleg rettleiing med ein student eller ei studentgruppe og den tek opp:

Forhold mellom teori og praksis
Utviklinga av profesjonell identitet
Utvikling av studenten sin praksisteori

Rettleiing av studentar i praksis må også knytast til læringsutbyttebeskrivingar i emneplanane. Spørsmålet om kva studenten skal lære i praksis er dermed viktig i rettleiinga, og for gjennomføring av læringssituasjonar i praksis. Læringsutbyttebeskrivingane representerer ei slags målformulering for rettleiinga. Studenten kan i rettleiinga beskrive læresituasjonar dei har vore i, og reflektere kring desse med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivingane (Tveiten, 2019).

Rettleiinga skal ha ei samtaleform og vere prega av medviten refleksjon over eigne og andre sine handlingar i praksisfeltet.

Rettleiingsgrunnlag

Eit rettleiingsgrunnlag er eit skriftleg notat som beskriv kva vegsøkar ønsker å få rettleiing på. Studenten skal alltid, og i god tid, dele rettleiingsgrunnlag med praksislærar før ein rettleiingstime. Studenten kan skrive kva han kjenner vil bli utfordrande for gjennomføring av arbeidskrav, i tillegg til generelle spørsmål om arbeidet i barnehagen eller i rolla som barnehagelærar. Studenten prøver å formulere seg så konkret som råd og tek med eigne tankar rundt spørsmålet. Studenten må dele refleksjonar omkring vala sine, fagleg og pedagogisk. Det er ofte nødvendig at studenten også viser til det skriftlege arbeidet sitt (til dømes planar, logg og observasjonar), og legg desse ved rettleiingsgrunnlaget.